Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fare for ulykke hvert sjette år

Det russiske lasteskipet «Petrozavodsk» gjekk på grunn ved Bjørnøya 11. mai 2009. FOTO: Kystvakten 337 skv.

Fare for ulykke hvert sjette år

På 15 år har det vært 48 skipsulykker ved Svalbard. Hvor mange nestenulykker det har vært i samme periode, er det ingen som vet.

DNV GL, som er eid av Stiftelsen Det Norske Veritas, har i to rapporter fra mai og november i år kartlagt faren for forurensning på grunn av skipsulykker på Svalbard og Jan Mayen. Rapportene skal gi grunnlag for styrking av beredskapen mot oljeforurensning, og konklusjonen er at en ulykke med utslipp av drivstoff eller last kan inntreffe hvert sjette år på Svalbard.

Flest grunnstøtinger
Fordi fiskefartøyene utgjør mer enn to tredeler av skipstrafikken, er det denne fartøygruppen det er ventet flest utslippsulykker fra. Andre fartøy, som taubåter, forskningsfartøy og søk- og redningsfarøy utgjør 11 prosent av trafikken, mens passasjerfartøyene står for 8 prosent.

Likevel er det ulykker med sistnevnte som vil få størst konsekvenser. Årsaken er at oversjøiske cruiseskip har med større mengder drivstoff enn andre skip som trafikkerer her.

En oversikt viser at passasjerskip har stått for de fleste av skipsulykkene siden 1998, og at det i 14 av disse tilfellene var snakk om grunnstøtinger. Totalt har det i perioden vært 48 skipsulykker, og det er fiskefartøyene som har den nest hyppigste ulykkesstatistikken.

Det er imidlertid ikke klart hvor mange nestenulykker det har vært i den samme perioden. Flere av ulykkene fikk heller ikke alvorlige konsekvenser.


Tiltak
Vernestatusen på Svalbard gjør at terskelen for å akseptere miljørisiko er høy, og DNV GL peker på flere tiltak for å redusere faren for ulykker:
• Seilingskorridorer skal sikre trygg avstand til land og seilingsleder til havner og steder som er av interesse for cruisefartøy.
• Innseilingen til Longyearbyen inkluderes i dekningsområdet til Vardø trafikksentral, «Polarsyssel» og taubåter i Svea inngår i beredskapen.
• Cruise- og ekspedisjonsskip kan bli pålagt å seile i konvoi for å hjelpe hverandre. Dette innebærer også krav om å ha med oljevernutstyr.
• Etablering av forsiktighetsområder.
• Fortløpende vurdering av krav til sikkerhetsutstyr utover hva som er påkrevd i polarkoden, kjørereglene for ferdsel i Arktis.


Trafikken øker
DNV GL forventer i tillegg at skipstrafikken ved Svalbard og Jan Mayen kommer til å øke med om lag 29 prosent fra dagens nivå, og at det særlig gjelder store bulkskip og konteinerskip som benytter Nordøstpassasjen. I tillegg er det ventet en økning i passasjertrafikken.

I rapporten ventes det ikke en nevneverdig økning i trafikken rundt Bjørnøya de neste 15 årene til tross for at oljenæringen trekker seg nordover. DNV GL tror heller ikke på oljeleting rundt Spitsbergen før tidligst nærmere 2030. Forutsetningen for at det i det hele tatt skal skje, er at forvaltningsregimet endres.

Endringene i isforholdene gjør imidlertid at DNV GL venter økning i fiskeriaktiviteten i årene som kommer. Forskningen vil bare utgjøre en marginal økning på 2 prosent årlig de neste fem årene.

Rapporten åpner for at Svalbard kan bli et knutepunkt for økt skipstrafikk mellom Asia og Europa, men tilføyer at dette ikke er den mest sannsynlige utviklingen.

Samtidig ventes det en forlengelse av cruisesesongen etter hvert som reiselivsproduktet utvikles.

DNV GL viser i tillegg til at det er stor usikkerhet rundt kulldriften på Svalbard etter 2030.

Nøkkelord

Se bildet større

Middelverdien viser utviklingen i antallet ulykker rundt Svalbard over 15 år. I 1999 og 2000 var det ikke registrert ulykker, ifølge data fra Kystverket og DNV GL. FOTO: Svalbardposten

Se bildet større

Stolpene viser antallet ulykker fordelt på ulike skipstyper, og er basert på tall fra DNV GL. Alvorlighetsgraden varierer. FOTO: Svalbardposten

Siste nytt i Nyheter

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Positive fastlandselever

I år er det seks skoleelever fra fastlandet som går på Longyearbyen skole. Ordningen bidrar til å styrke skoletilbudet i Longyearbyen.

Forberedt på det verste

Kystverket og Sysselmannen gjennomførte tirsdag og onsdag en stor oljevernøvelse for å teste hvordan de sammen skal håndtere en skipsulykke på Svalbard.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!