Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Får flere svar fra havisen

tter å ha saget ut en bit av isen, blir apparatet med hydrauliske stempel senket ned i hullet. Deretter måler forskerne hvilket trykk som skal til for at isen gir etter. Testen er med på å vise hva framtidens arktiske utstyr må ha av egenskaper. FOTO: Maria Azucena

Får flere svar fra havisen

Det spås mer aktivitet i Arktis i årene som kommer. Da er det viktig å vite hvordan man skal bygge utstyr som tåler is.

Tekst:

Publisert:

Samcot (Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology) er et internasjonalt senter for utviklingen av arktisk teknologi, med NTNU (Norges tekniske og naturvidenskapelige universitet) i Trondheim som hovedkvarter. Mye handler om is, og i vinter har Unis og Sintef bidratt til feltarbeid utenfor Kapp Amsterdam i Van Mijenfjorden på Svalbard.

– Dette er vitenskapelig arbeid som gjøres med virkelige bruksområder. I framtiden, når det blir mer skipsfart i nordområdene, må vi vite hvordan ting skal bygges for å tåle forholdene best mulig. Alt handler om å forstå isen, sier Maria Azucena som er administrativ koordinator for programmet.

Teste isen

Professor Aleksey Marchenko ved Unis har forsket på is- og isforhold i området ved Svea i mange år. Sammen med en rekke internasjonale kolleger var han i vinter ved Kapp Amsterdam for å gjøre undersøkelser.

– I området finnes det is som er identisk med den man finner i Barentshavet. Det gjelder å teste de mekaniske egenskapene til isen, slik at denne kunnskapen kan brukes i konstruksjoner som skal brukes i områdene, sier Marchenko.

Forskerne hadde i alt tre og et halvt tonn med utstyr med seg til området i mars, deriblant egenkonstruerte trykkinstrumenter som tester hva som skal til av kraft for å bryte opp ismasser.

Kaiviten

Store Norske har opplevd at området rundt kaianlegget på Kapp Amsterdam har blitt grunnere med årene. Forskerne jobber med å finne ut hvorfor.

– Vi ser ikke at det er store undervannsstrømmer som fører sedimenter med seg som gjør at det blir grunnere. Nå jobber vi med en tese om at det kan være støv som synker ned til bunnen og bygger opp masser. Dette arbeidet er vi ikke ferdige med ennå, sier Marchenko.

Å bygge gode nok kaiforhold i Arktis er også ei utfordring. Derfor har forskerne studert kaianlegget i området for å finne ut hvor det røyner mest på, som igjen kan gi viten til bedre konstruksjoner i framtiden.

– Vi har for eksempel funnet ut at det er mest trykk på kaianlegg fra isen i april/mai. Altså når det er kaldt, men ikke når det er kaldest, sier Marchenko.

Brusonderinger

Unis-forskere er også involvert i å studere vannstrømminger gjennom Akselsundet og inn og ut av Braganzavågen. Store Norske har håp om å få begynne å utvinne kull fra Ispallen om få år, og da må det opprettes kommunikasjonslinjer over vågen, sannsynligvis ei bru.

– Det er viktig at en slik konstruksjon tåler forholdene i vågen, og ikke graves ut. Vi vet at strømmene er sterke i sundet, og at dette gir relativt komplisert navigering for skipene som skal inn og ut, sier Marchenko.

– Er dette et arbeid som kommer til å fortsette de kommende vintrer?

– Det går jeg ut fra. Vi har fortsatt en del ubesvarte spørsmål, sier Aleksey Marchenko.

Nøkkelord

Se bildet større

Hvordan kaia til Store Norske ved Kapp Amsterdam har stått imot tidens tann er med på å gi viktig kunnskap om hvordan denne typen infrastruktur må bygges. FOTO: Maria Azucena

Se bildet større

Aleksey Marchenko og Unis er tungt involvert i Samcots arbeid i Arktis. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!