Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fant ikke graven til svalbardfolk

Isbryteren «Isbjørn» hjelper et fartøy inn Adventfjorden i 1939. I mai 1941 ble isbryteren kapret av en gjeng kullarbeidere fra Longyearbyen. Det fikk katastrofale følger for mennene. FOTO: Store Norskes bildearkiv

Fant ikke graven til svalbardfolk

Letingen etter graven til mennene fra Longyearbyen som ble henrettet av tyskerne på Håøya høsten 1941, førte ikke fram. Graven vil sannsynligvis aldri bli funnet.

Tekst:

Publisert:

«Vi har gjennomført søk med state-of-the-art-teknologi uten positive resultater», skriver Helge G. Simonsen i en rapport om letearbeidet.

Simonsen er prosjektleder for letearbeidet, engasjert av Oscarsborg Festnings Venner (OFV). Øya ligger sør i Oslofjorden, like nord for Drøbak. Den består av to deler, Håøya og Nordre Håøya. Den er seks kilometer lang og halvannen kilometer på det bredeste. Undersøkelsene har vært konsentrert om Nordre Håøya.


Kapret isbryter

Tidlig på formiddagen 2. november 1941 ble fem kullarbeidere fra Longyearbyen, sammen med én av mannskapet på isbryteren «Isbjørn», ført i land på Håøya og skutt.

De seks tilhørte en gruppe på 14 menn som i slutten av mai 1941 kapret isbryteren «Isbjørn» på Isfjorden. Den lille isbryteren hadde brutt opp isen inn til kullkaia på Hotellneset, og var på vei ut fjorden for å hjelpe et fartøy inn til kai, da den ble kapret.

Kaprerne satte kursen vestover mot alliert havn. Dårlig vær og mangelfullt sjømannskap endte med at de måtte overlate skuta til skipperen, som hadde sittet innelåst. Det igjen førte til at tyskerne fikk tak i mennene.


Skutt

I årene etter krigen er det gjort flere forsøk på å finne graven til de seks, uten resultat. Den tyske feltpresten Paul Kaiser var til stede under henrettelsen.

I en forklaring til en sovjetisk offiser i 1946 forteller han at de dødsdømte ble fraktet med ferge, «kleines Dampferchen», fra Hovedøya ut Oslofjorden i cirka én og en halv time til en øy. Der la den til ved en røff, skogbevokst strand, «einem rauchen mit Wald bewachsenen Ufer», gikk gjennom et skogholt til en åpen slette hvor en grav var gjort i stand. Der ble de skutt en etter en, før tyskerne helte kalk over likene og spadde igjen graven.

Helge G. Simonsen skriver i rapporten at fengselsprest, senere biskop, Dagfinn Hauge i 1947 fikk kontakt med den tyske feltpresten, som dro til Norge for å lete etter graven. Kaiser identifiserte Håøya som stedet hvor de seks ble henrettet, uten at graven ble funnet.


Hemmelig sted

De aller fleste gravene fra krigens dager er sporet opp. Det gjelder også andre som ble henrettet på Håøya. Hvorfor de seks ble skutt på et hemmelig sted, er ikke kjent.

En rekke personer og institusjoner har i årenes løp vært inne i bildet i forbindelse med lete­arbeidet, uten at det har ført til noe.

Simonsen forteller om grundige søk i norske og tyske arkiver, uten gjennombrudd:

«Vi har funnet at tyskerne rekvirerte Oslofergen «Oslo VII» for frakt i Indre Oslofjord, bl.a. med proviant fra Oslo til Oscarsborg. Båten på ca. 40–50 fot var drevet av en Rapp dieselmotor, men ble under krigen fyrt med knott – som gav en voldsom røykutvikling. Det er ikke usannsynlig at presten Kaiser, fra innlandsbyen Halle, kan ha ment at den var «ein kleines Dampferchen». Ellers har vi funnet at tyskerne på Oscarsborg disponerte motorbåtene «Sonja» og «Nixe». Det er sannsynlig at disse ble brukt til å frakte retten og eksekusjonspelotongen til og fra Håøya.»


Umulig å finne graven

Simonsen skriver videre at det ble oppdaget en forsenkning i terrenget nord på Tåjejordet, i overgangen mellom Håøya og Nordre Håøya. Området er undersøkt med metalldetektorer uten positive funn. Et område lengst nord på øya kan være interessant, men på grunn av dårlig økonomi kan prosjektgruppen ikke fortsette arbeidet.

«Resten av Håøya vurderer vi som uaktuell for videre søk. Dels skyldes det topografi (berg, altfor brattlendt), dels at Oslo kommune og Forsvaret har gravd og rotet til grunnen slik at signifikante funn neppe er mulig. Det er ikke usannsynlig at graven er dekket til med ny masse i forbindelse med gravearbeidene. Da vil det i praksis være umulig å finne den.»

Svalbardposten omtalte også saken 13. januar.

Se bildet større

Helge G. Simonsen har ledet arbeidet med å lete etter graven til kullarbeiderne som ble skutt på Håøya i Oslofjorden høsten 1941. FOTO: Birger Amundsen

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!