Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Familien flytter tilbake til spisshusene i Lia

Kine (12), Adrian (12) og Erlend (10) opplevde skredet før jul som svært dramatisk. Men de er oppvokst i spisshusene under Sukkertoppen og vil helst bo i det samme nabolaget. Nå flytter de inn i et spisshus som ligger om lag hundre meter fra der deres gamle hus en gang sto. FOTO: Christopher Engås

Familien flytter tilbake til spisshusene i Lia

Bare flaks forhindret et fatalt utfall for familien Selnes da skredet knuste huset deres. Nå flytter de tilbake til nabolaget under Sukkertoppen.

Tekst:

Publisert:

– Jeg har fått mange forskjellige tilbakemeldinger fra folk. Noen sier at vi er tøffe, andre igjen mener vi er klin gærne. Men dette var «skomakergata» vår. Vi har bodd her i ti år i et lunt, trygt og veldig trivelig miljø. Jeg er sikker på at vi skal bygge opp noe positivt her igjen, sier Tor Selnes.

I stua i Vei 230-4 er det for tiden noe kaotisk. Esker med diverse eiendeler står stablet her og der, i påvente av å få en plass i skuffer og skap. Selve huset ligger midt i skredområdet. Fra kjøkkenvinduet ser familien rett opp mot Sukkertoppen hvor snømassene løsnet 19. desember i fjor, og mot tomta hvor deres gamle hus sto.

Dramatisk

Far Tor og barna Erlend (10), Kine og Adrian (begge 12) var alle inne i huset da skredet gikk. Mamma Liss var på fastlandet.

– Jeg satt i stua og så på TV, og husker ikke klart hva jeg gjorde. Men på ett tidspunkt sprengtes stuevinduet, og jeg hoppet til side og beveget meg inn mot sentrum av stua hvor jeg sto og holdt meg fast, sier Adrian.

Huset ble flyttet 80 meter nedover Lia. Adrian sto midt på stuegulvet og formelig «surfet» med snømassene. Etterpå var det ikke mulig å se stedet hvor Adrian hadde sittet.

– Det var pakket snø inn i det hjørnet hvor Adrian satt. Hvis han ikke hadde hoppet vekk, ville han blitt begravd, sier Tor.

Dødskamp

Selv lå Tor og sov dypt i tilbygget på spisshuset. Så ble han vekket av snømasser og bygningsmaterialer som knuste tilbygget, og kom mot ham og over ham som en elv.

– Jeg kjempet for livet, og forsøkte å verge meg selv mot bygningsmasser med spiker som kom flyvende mot meg. Det fosset over toppen av veggen. Over nedre del av kroppen rant det ei elv av snø, plank og annet, forteller Tor. Da det hele var over lå han på skrå med nedre del av sin nakne kropp begravd.

– Den ene foten fikk jeg løs relativt enkelt. Resten av kroppen måtte jeg grave ut, sier Tor.

Tilbygget han lå i ble fysisk adskilt fra huset, men familiefaren fikk kontakt med Adrian gjennom fortvilt roping.

– Jeg spurte om Erlend og Kine levde. Adrian svarte ja, og da gikk lufta ut av meg.

Holdt oppe hendene

Kine og Erlend lå i sengene sine i andre etasje av huset da skredet gikk.

– Det ristet veldig. Alle møblene på rommet flyttet seg og hylla mi falt på gulvet, og etterpå var alt skjevt. Jeg husker at jeg holdt oppe hendene i tilfelle taket skulle ramle ned på meg, forteller Kine.

I naborommet lå lillebror Erlend. Interiøret i hans rom oppførte seg på samme vis.

– Jeg husker jeg begynte å gråte. Kine kom til og hjalp meg ut av rommet, og vi så en del av ødeleggelsene rundt oss. Senere klatret vi inn igjen og kledde på oss. Så kom det voksne menn som la fleecepledd rundt oss og bar oss ut, sier Erlend.

Mange runder

Familien flyttet midlertidig inn i en bolig på Haugen etter skredet. Det ble ikke det samme. Nå, ni måneder senere, pakker de seg inn i et nytt spisshus.

– Boligen på Haugen var upraktisk innredet for vårt bruk. Dessuten var det et hus som eies av Store Norske, og Liss sluttet der, slik at vi måtte ut uansett, sier Tor, som visste hvor han helst ville bo.

– For noen år siden solgte vi huset vårt i Gruvedalen for å kunne flytte inn i et spisshus. Vi har trivdes utrolig godt, og det har ungene også, sier han.

Faren måtte gå mange runder med ungene for å få aksept for å flytte tilbake til skredområdet. Adrian måtte tenke lengst av alle før han gikk med på planen.

– Jeg savnet nabolaget, og av alle stedene i byen vil jeg helst bo her, sier han forsiktig.

Foreldrene er klar over at det kan bli vanskelig for barna når vinterstormene setter inn.

– Hvis det blir tøft i vinter, får vi ta oss en pause på noen uker og reise ned til Tromsø hvor vi har en leilighet, sier Tor, som allerede har sett reaksjoner hos sine barn.

– Da det var sterk vind for noen uker siden, fikk Kine og Adrian problemer med å sove. Det er lydene og bevegelsene i huset som plager dem, sier han.

– Før var sterk vind bare gøy, liksom..., stemmer Erlend i.

Sanering vil skuffe

Om en måned ventes en rapport fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Den skal si noe om hvor det er trygt for folk å bo i Longyearbyen i framtiden. Rapporten kan inneholde anbefalinger om sanering av eksisterende bebyggelse på grunn av skredfare. Familien Selnes blir skuffet om de må flytte fra sitt nye spisshus.

– Vi har ikke kommet så langt at vi har tenkt på den muligheten ennå. Men det er klart jeg blir skuffet om vi må ut herfra med det første. Her ligger alt til rette for at vi kan bygge opp et godt miljø for både barn og voksne igjen, sier Tor og skuer over den tomme plassen i Vei 230 hvor sju av de elleve spisshusene som ble ødelagt sto.

– Her kan vi lage noe hyggelig. Det er gjort en god opprydningsjobb og området venter bare på å bli brukt til noe fornuftig, sier han optimistisk.

Han og kona har innredet soverom i tilbygget, i samme del av huset som han befant seg i da skredet gikk i desember. Selnes tror på strengere overvåkning av situasjonen i fjellsiden i vintrene som kommer, og at en tilsvarende situasjon ikke vil oppstå igjen.

– Har du fått den ekstreme opplevelsen på avstand nå?

– Ja. Selv om hendelsen var dypt tragisk, klarer vi faktisk å ha litt galgenhumor oppi det hele nå.

– På hvilken måte?

– Det var en person som spurte meg om jeg virkelig skulle flytte inn i spisshus igjen. Da jeg svarte ja, kom han med følgende kommentar:

«Kan du være så snill å sove med boxershorts nå framover?»

Nøkkelord

Se bildet større

Adrian, Erlend og Kine har utsikt mot Sukkertoppen og tomta til gammelhuset fra kjøkkenet i sitt nye hjem. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Tor har et bilde av gammelhuset. Nå har han og kona soverom i tilbygget i det nye spisshuset familien bor i. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Familien bodde i det grønne huset til høyre i fremste rekke. Nå er rekka, samt de sju husene i rekka bak borte, og familien Selnes bor nå i tredje rekke. FOTO: Birger Amundsen (arkiv)

Se bildet større

Etter skredet lå Tor halvt nedgravd i området under den grønne veggen på bildet. FOTO: Tor Selnes

Se bildet større

Tor og barna Erlend, Adrian og Kine håper at det skal bli et nytt trivelig miljø i Vei 230. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!