Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Etterlyser bedre psykiatritilbud

 

Etterlyser bedre psykiatritilbud

Longyearbyen har ikke noe eget tilbud til voksne som trenger psykologhjelp. Brukerne selv etterlyser tilbudet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Det er en stor belastning å måtte pendle til Tromsø. Jeg vurderer å slutte hos psykologen fordi jeg ikke vil at det skal gå utover arbeidet mitt, sier Kristine Grimseth.
Hun har bodd på Svalbard i seks år, jobber som resepsjonist på Polarhotellet og går fast til psykolog i Tromsø en gang i måneden. Det har hun gjort i snart et år, men i begynnelsen var det hyppigere.
– De to-tre første månedene gikk jeg hver fjortende dag, og da tok jeg nattflyet ned, hadde en dobbelttime hos psykologen om morgenen og tok flyet opp igjen på ettermiddagen. Det var en bedre løsning enn å overnatte alene i Tromsø. Men det var fryktelig slitsomt, og jeg skulle helst sett at jeg slapp å reise ned. Det hadde vært en stor fordel om det i stedet var et team her oppe.

Totalt isolert
Kristine har valgt å fortelle sin historie til Svalbardposten fordi hun ønsker å hjelpe andre i samme situasjon.
– Jeg vet at det har vært jobbet med denne saken tidligere, og jeg ønsker at folk skal få opp øynene for at det trengs et annet tilbud i Longyearbyen enn det som finnes, sier hun.
Hun omtaler seg selv som en ressurssterk person som alltid har hjulpet andre som er i krise. I mange år jobbet hun med døende gjennom Fransiskushjelpen i Oslo og har taklet tunge psykiske belastninger. Så opplevde hun, som alltid hadde hatt kontroll, å miste den.
– Det begynte med at jeg var i en bilulykke her på Svalbard i september 2005, og fikk en smell i hodet. Det utløste at jeg ikke fungerte i det hele tatt. Jeg kunne ikke snakke med to personer i samme rom for da fikk jeg pipelåter i hodet, og jeg kunne ikke se på TV eller lese, for det utløste svimmelhet og kvalme. Jeg ble isolert, klarte ikke være sammen med mennesker, ikke en gang gå i butikken, og alt ble vanskelig. Det var veldig ensomt, til slutt satt jeg bare i fosterstilling på rommet til datteren min i mørket, forteller Kristine.

Samboeren livredd
På Longyearbyen sykehus sa de at det var en normal, posttraumatisk reaksjon som det kunne ta tid å komme over.
Gradvis gikk Kristine inn i en depresjon, mens hun fortsatt trodde at hun hadde kontroll. Det var niesen hennes, som var midt i en psykiater-utdannelse, som reagerte.
– Jeg feiret jul på fastlandet sammen med datteren min, og niesen min reagerte på at jeg var så mimikkløs og bare var til stede. Da jeg kom tilbake til Longyearbyen i romjulen var det en vikarlege på sykehuset her som mente jeg burde legges inn med én gang. Han lovte å ta noen telefoner, men så hørte jeg ikke noe mer. Jeg falt vel mellom to stoler, sier Kristine.
I flere uker ventet hun på et svar, hun sluttet å sove og isolerte seg enda mer enn før. Når samboeren hennes kom hjem fra jobb satt hun ofte bare og stirret tomt ut i lufta.
– Han var livredd for hva han ville finne når han kom hjem. Når man synker inn i en depresjon kan det i et ukontrollert øyeblikk skje det som ikke burde skje. Men jeg ble etter hvert ekspert på å skjule hvordan jeg hadde det også for ham, sier Kristine.

Ble innlagt
Tilbudet hun fikk fra sykehuset var en psykologtime i Tromsø i slutten av juni.
– Jeg satt og sa ting til vikarlegen som han ble redd for, og likevel fikk jeg ikke time hos psykolog før et halvt år etterpå. Det var da niesen min virkelig reagerte, og hadde jeg ikke hatt henne, som skjønte hvilken diagnose jeg hadde, ville jeg kanskje ikke vært her nå, sier Kristine.
I slutten av januar i fjor ble hun lagt inn på et psykiatrisk sykehus utenfor Oslo, der hun var i nærmere fire uker.
– Der lærte jeg mye om depresjoner og fikk hjelp til å komme meg videre, sier hun.
Siden har hun gradvis kommet seg på beina igjen og er nå tilbake i jobb.
– Jeg har vært heldig i forhold til arbeidsplassen min, møtt forståelse og ikke følt at det var noen «greier» med meg. Kollegene mine har oppført seg helt normalt mot meg, men jeg vet ikke om alle har det sånn, sier Kristine.

Liten by
Hun kjenner flere i byen som har psykiske problemer, mange av dem har ikke familie her oppe.
– Det er ikke noe man går og flagrer med at man trenger noen å prate med. Hadde man hatt et team som kom opp for eksempel én gang måneden og var på sykehuset, ville det ikke vært så synlig at man trengte slik hjelp. Det er lettere å reise til Tromsø med en brukket arm enn med fullstendig kaos inni deg, sier hun.
Hun sier hun vet at legene ved Longyearbyen ønsker å hjelpe, men hun tror ikke de har de riktige forutsetningene. Hun mener også det er en stor ulempe at Longyearbyen er så liten, og at man stadig omgås legene ved sykehuset også privat.
– Når man har gått gjennom en depresjon er det ikke noe ålreit å møte personen man har snakket med i butikken eller i et middagsselskap. Det er viktig å komme videre, og det er ikke så lett når man møter behandleren hele tiden, sier Kristine, som tror det er store mørketall på folk som trenger hjelp.
Hun mener de fleste kan bli rammet av det samme som henne.
– Det var perioder da jeg følte et forferdelig nederlag, men det siste halvåret har jeg skjønt at jeg ikke er så unormal. Det som skjedde meg kan skje alle.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!