Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ett år i førersetet

Christin Kristoffersen har sittet ett år som lokalstyreleder i Longyearbyen. FOTO: Kjersti Elverum Kvile (arkiv)

Ett år i førersetet

Siden i fjor har lokalstyreleder Christin Kristoffersen (39) fartet land og strand rundt i Longyearbyens tjeneste. Det er på tide å puste og oppsummere litt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.10.2012 kl 09:20

– Du, jeg skal bare ringe og gi beskjed at jeg blir tilsvarende forsinket til neste møte.

En noe sein Christin Kristoffersen tar opp iPhonen og spurter ut igjen av Fruene. Smilende rekker hun å hilse på en forbipasserende kjenning før det svarer i andre enden av telefonen. Et par minutter går, hun kommer inn igjen, bestiller en Ramlösa og dumper ned på kafébenken.


Lokalsamfunnet

Det er sånn lokalstyreleder Christin Kristoffersen er. Travel, høyhælt og smilende. For ett år siden kom 39-åringen inn som en virvelvind og kapret Longyearbyens øverste politiske verv med nesten halvparten av velgerne i ryggen. I går var det ett år siden hun startet som lokalstyreleder.

– Jobben er helt eksepsjonell. Jeg er veldig glad i folk, og det er et privilegium å ha en jobb der den egenskapen utgjør en så viktig del, sier Kristoffersen.

– Det som er kult med Longyearbyen, er at det er kort vei fra diskusjonen rundt kjøkkenbordet til det å gå ut og si sin mening offentlig. Jeg skal jobbe for å gjøre den veien enda kortere.

Hva synes politikerkollegene om lokalstyrelederen? Les her.

Reisevirksomheten

Det blir mye reising på lokalstyrelederen. Stadig flyr hun til fastlandet og møter opp i storting, regjering og hos andre potensielle støttespillere. For ofte, mener en del av politikerkollegene (se sak neste side).

– Staten har et stort behov for kunnskap om Svalbard, for eksempel i saker som Lunckefjell og losplikten. I disse sakene har jeg vært nødt til å reise ned for å informere. En del av reisevirksomheten har også bakgrunn i privat oppfølging etter Utøya, sier Kristoffersen og påpeker at hun kun har gått glipp av ett politisk møte det siste året.

– Du deltar også i flere paneldebatter og konferanser. Er alt dette relevant for Longyearbyen?

– Ja, svarer hun og fortsetter:

– En ting som har overrasket meg, er hvor lite folk vet om oss. Det kommer kanskje ikke alltid ut kroner og ører av slike konferanser og møter, men vi får mulighet til å skaffe viktige støttespillere, råd og innspill. For Longyearbyens del, føler jeg meg tryggere når jeg vet at folk kjenner til oss og våre muligheter og utfordringer, sier hun.

Hun poengterer at lokalpolitikk og storpolitikk henger tett sammen i Longyearbyen.

– Det sier også Norsk institutt for by- og regionforskning i sine rapporter. Lokalpolitikk kan heller ikke alltid gjøres i Longyearbyen, ofte må dette gjøres på storpolitikkens arena. Jeg hadde nylig et møte med fiskeridepartementet. Det kan virke som storpolitikk, men er i realiteten lokalpolitikk siden jeg redegjorde for våre utfordringer i forbindelse med losplikten og manglende kapasitet i havna. Alt henger sammen med alt, understreker hun.


Lunckefjell-saken

Hun jobber lange dager, og sier hun aldri har jobbet så mye som nå. Bunker med sakspapirer og dokumenter blir gjerne med hjem om kveldene.

– Hva er du mest fornøyd med fra året som har gått?

– At vi har fått en tydeligere og bredere politisk diskusjon og gjort det politiske landskapet mer tilgjengelig.

– Hvordan da?

– At vi får mer debatt i forkant av vedtak, og at vi diskuterer politikk. Ta skjenkesaken, for eksempel. Der gikk Administrasjons­utvalget inn for å stramme inn skjenketidene for brennevin. Det skapte mye diskusjon. Jeg føler vi begrunner bedre og har tydeligere politiske prosesser, sier hun.

Hun er også godt fornøyd med Lunckefjell-avgjørelsen.

– Jeg er stolt over det arbeidet jeg la ned. Jeg hadde en rekke møter med stortingsgrupper og regjeringen, og jeg presenterte verdien av Store Norske for myndighetene. Lokalstyret fikk avgjørelsen først. Det var et signal fra regjeringen om at lokalstyret i enda større grad sees som driveren i samfunnet her nord.

– Lunckefjell-saken har vært utredet i mange år. Det kan virke som om du hoppet inn rett før målgang og tok æren for at det ble ja?

– Å nei, nei, jeg håper ingen oppfatter det slik. Jeg fikk både ansvaret og gleden av å promotere et steike godt arbeid som andre har gjort over mange år. Det var et tungt og alvorlig ansvar, men også en stor glede å jobbe for en så viktig sak og ikke minst få promotere den høye kompetansen og grundigheten som lå bak prosessen. Uten det hadde vi selvfølgelig ikke fått ja, sier hun.


Ambisjonene

Den siste tida har det kommet flere signaler fra Troms Ap om at Christin Kristoffersen kan være aktuell som listetopp til stortingsvalget neste år. Selv tenker hun ikke så mye på det.

– Jeg har allerede verdens beste jobb. Helt optimalt skulle jeg gjerne vært både lokalstyreleder og stortingsrepresentant for å sikre våre interesser og muligheter, men det går ikke. Min jobb er å ta vare på mine innbyggere. Men hvis det er ønsket, og partiet mener jeg har større verdi i Stortinget, så stiller jeg opp, sier hun.

I Svalbardposten i februar, avviste Kristoffersen at hun driver den utstrakte nettverksbyggingen for sin egen politiske framtid. Hun gjentar dette også nå:

– Jeg forstår at folk kan tenke «hun vil til Oslo» når de ser meg komme gående i høyhælte sko. Men folk som kjenner meg, vet at jeg ikke styres og aldri har blitt styrt av ambisjoner. Jeg har min kapasitet og mitt fokus på jobben jeg har nå, understreker lokalstyrelederen.


Økonomien

En ting Kristoffersen må ha fokus på framover, er økonomistyring. Longyearbyen lokalstyre befinner seg i en økonomisk hengemyr. Hun avviser at situasjonen er deprimerende.

– Nei, men den kunne vært bedre. Vi ser at vi har et lite handlingsrom, så skal vi prøve å gjøre dette større, sier hun.

– Betyr det økte avgifter?

– Selvkost er et veldig fint prinsipp, men i et samfunn som Longyearbyen blir det for dyrt med selvkost. Vi har kostbar, arktisk infrastruktur, det er en av våre utfordringer, sier hun.

Lokalstyrelederen brenner for lokal næringsutvikling og stikker stadig innom lokale bedrifter for en kaffe og en prat.

– I de ti årene Longyearbyen lokalstyre har eksistert, har vi blitt utrolig gode på kultur og fritid, infrastruktur og ikke minst oppvekst. Nå skal vi bli like gode på næring. Det offentlige og næringslivet må samarbeide, uten næringslivet har vi ikke mulighet til å få til alt vi ønsker, sier hun.

En annen av hennes kampsaker er nordområdepolitikken.

– Jeg vet jeg kan bli sett på som fremmed når jeg snakker om dette, men Longyearbyen har en plass i nordområdesatsingen. Det er lokale og regionale samfunn som er basisen i nordområdepolitikken. For lenge har sentrale myndigheter diskutert kull versus ikke kull. Nå må vi vise vei for framtidas utvikling og finne vår plass i nordområdesatsingen, sier lokalstyrelederen.


Tida etter 22. juli

Det har gått ett år siden Christin Kristoffersen ble lokalstyreleder. Og det har gått ett år og tre måneder siden familien ble hardt rammet av terrorangrepene 22. juli. Kristoffersens to sønner var begge på Utøya.

– Vurderte du noen gang å trekke deg som kandidat?

– De første dagene vurderte jeg det selvsagt. Men etter hvert spurte jeg meg selv: «har jeg kapasitet til å klare dette?». Svaret var ja. Dessuten var også Viljar og Torje klare på at jeg skulle stille, sier Kristoffersen og legger til:

– For oss har politikken vært veldig god å ha. Å få jobbe med samfunnsbygging nå, blir ekstra viktig etter det som skjedde. Jeg føler også at jeg har fått mitt verdigrunnlag grundig testet, og det besto testen. Jeg har blitt sterkere og tryggere, sier hun.

Se bildet større

Lokalstyreleder Christin Kristoffersen er opptatt av næringsutvikling, noe lokale bedrifter har fått merke. – Hun har vært oppom oss for en kaffe og en prat om utfordringer og muligheter, sier Harald Fagermoen, direktør i Telenor Svalbard. FOTO: Anders Fjellestad

Se bildet større

Næring og utdanning er to av lokalstyrelederens store kampsaker. Ekstra stort var det derfor da det ble klart at Longyearbyen skal bli vertsby for et forkurs til ingeniørutdanningen. Her fra signeringen av intensjonsavtalen i september. 

Fra venstre: Marit Stykket, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito), administrerende direktør i Store Norske, Per Andreasson, rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, lokalstyreleder Christin Kristoffersen og administrerende direktør i LNS Spitsbergen, Ann Pedersen. FOTO: Kjersti Elverum Kvile (arkiv)

Se bildet større

Lokalstyrelederen har det siste halve året tilbrakt flere arbeidsdager hos ulike bedrifter. Her hos Fruene i mai. FOTO: Anders Fjellestad

Se bildet større

Det blir møter med mange prominente gjester, som her med EUs utenrikssjef Catherine Ashton under soldagen i år. FOTO: Anders Fjellestad

Se bildet større

Christin Kristoffersen konstaterer at 43,6 prosent av velgerne støtter partiet. Her sammen med tidligere lokalstyreleder Bjørn Fjukstad. FOTO: Birger Amundsen (arkiv)

Se bildet større

Som lokalstyreleder blir det mange og lange dager, og en rekke møter. Her fra lokalstyret. FOTO: Birger Amundsen (arkiv)

Faktaboks

Christin Kristoffersen

Født 1973 i Tromsø, gift og mor til Viljar (19) og Torje (15).

Utdannet pedagog. Flyttet til Longyearbyen vinteren 2009.

Ble Arbeiderpartiets lokalstyreleder-kandidat til lokalstyrevalget i oktober i fjor.

Ap fikk 43,6 prosent av stemmene, og Kristoffersen ble formelt innsatt som lokalstyreleder 25. oktober i fjor.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!