Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Et ubehagelig jordskjelv – men det er ikke farlig

Geologiprofessor Snorre Olaussen, Unis. FOTO: Ole Magnus Rapp

– Et ubehagelig jordskjelv – men det er ikke farlig

Hadde jordskjelvet tirsdag vært under Longyearbyen ville man ikke klart å stå oppreist. Forskere fra UNIS skal nå undersøke årsaken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.04.2016 kl 14:15

Senteret for skjelvet var i Storfjorden mellom Edgeøya og Spitsbergen, rystelsene startet 10-17 kilometer nede i jordskorpen og er målt til 5,3 på Richters skala.

Richters skala karakteriserer skjelv mellom 5,0 og 5,9 som «ødeleggende rystelser». NORSAR på Kjeller, som overvåker jordskorpens bevegelser, har flere geofoner på Svalbard som registrerer rystelser.

– Ikke farlig

– Slike relativt kraftige skjelv oppleves som ubehagelige, men er ikke farlige, sier geologiprofessor Snorre Olaussen ved UNIS.

– Hadde skjelvet vært under Longyearbyen, og ikke så dypt, kunne vi fått større problemer. Permafrosten kunne ha slått sprekker. Vi ville neppe klart å stå oppreist, enkelte bygninger og rørgater kunne fått skader, sier professoren.

Han ser også for seg at jordskjelv med senter nærmere oss kunne ha rystet isbreer og forårsaket omfattende ras.

– Interessant

I Nord-Norge og på Vestlandet forekommer det jordskjelv av styrke 3-4. Dette kommer av landheving, og at landet beveger litt på seg etter å ha vært undertrykket av is i årtusener.

– Men at jordskjelv skjer på Svalbard, og av slik styrke, er vitenskapelig interessant. Vi kommer til å se nærmere på dette, og har en rekke spørsmål det må finne svar på, sier geologiprofessor Snorre Olaussen.

Svalbard opplevde to rystelser tidlig tirsdag ettermiddag, den første cirka klokka 12.31, den neste 20-30 sekunder etter. Inne i Post- og bankbygget, hvor Svalbardposten holder til, var rystelsene merkbare, sammen med en slags buldring.

Politiet har ikke mottatt noen meldinger om skader, men sysselmannsførstebetjent Christian Svarstad forteller at også kolleger som har kontordag i Barentsburg, merket skjelvet godt.

Flere skjelv i Storfjorden

Senest sommeren 2014 var det et jordskjelv i Storfjorden, hvor det går en forkastning. Skjelvet målet 2,76 på Richters skala. Andre kjente skjelv er i januar 2010, i mars 2009 og i februar 2008 da skjelvet hadde en styrke på 6,2.

Eksperter ved NORSAR slår også fast at tirsdagens rystelser er det største jordskjelvet i området siden 6,2-skjelvet den 21. februar 2008.

Ifølge NORSAR er det registret flere etterskjelv, og disse vil fortsette å komme.

– Siden skjelvet hadde senter så dypt, regner vi ikke med deformasjon av permafrosten, sier Myrto Pirli ved NORSAR. Han viser til at skjelvet i 2008, som var sterkere enn det siste, heller ikke skapte sprekker i den ca. 100 meter tykke permafrosten som omgir kysten av Svalbard.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!