Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Et sjakktrekk

Svalbard er et sted der strategisk tenkning og taktikeri alltid har stått i fokus. Hit har fangstfolk og lykkejegere valfartet i flere århundre, her fant de naturressurser og rikdom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

De smarteste overlevde, og fikk med seg en god fangst hjem. Øygruppa ble nærmest tømt for hvalross og isbjørn før fredningsbestemmelsene kom. Nå bor det folk her fordi det er politisk strategisk. Norge må hevde sin suverenitet på øygruppa, og ha kontroll med den økende interessen for nordområdene. Fortsatt ligger det mye rikdom i fjella rundt oss, og kanskje også i havbunnen utenfor Svalbards kyster. Bergverksvirksomhet har lange tradisjoner, men det er ingen selvfølge at de videreføres. Ikke for enhver pris. I fastlands-Norge har politikerne begynt å sette spørsmålstegn ved kulldriften på Svalbard. Noen mener Norge ikke lenger kan forsvare slik industri i det som skal være et av verdens best bevarte villmarksområder. I disse klimaendringstider blir Svea Nord en skamplett for politikerne som bærer de høyeste miljøfanene. Da er det bedre med forskning og turisme, som ikke setter så tydelige spor. I hvert fall hvis man ser bort fra hvordan forskerne og turistene tar seg fram i naturen, på lik linje med brorparten av de fastboende.

De fleste menneskelige aktiviteter setter spor, og fører som regel med seg noe som ikke gagner miljøet. Det er den veien vi har utviklet oss. Vi trenger energi, ikke bare til å holde oss selv i gang, men til å varme opp husene, få bilene til å rulle, båtene til å seile og skutermotorene til å dra i gang beltene. Og Longyearbyen trenger alle de tre beina sine, for å stå støtt. Ingen av de tre hovednæringene, forskning, turisme og kulldrift, gagner miljøet. Naturen kunne fint klart seg uten dem. Men de gagner Longyearbyen, når det nå en gang er bestemt at det skal være et norsk familiesamfunn her på Svalbard. Det var den politiske strategien for ti år siden. Det er vanskelig å tro at politikerne har skiftet radikal retning i sin nordområde-politikk siden den gang, særlig når interessen for nordområdene i mellomtiden bare har økt i resten av verden.

Det er derfor et meget viktig trekk av Store Norske å komme sine eiere i forkjøpet, før svalbardmeldingen er klar, ved å signalisere at de tenker langsiktig. Nye familieboliger skal lokke gruvearbeiderne til å ta med familien til Svalbard, slik at pendlingen begrenses til mellom Longyearbyen og Svea. Store Norske prøver å motvirke at Svalbard blir som en oljeplattform, og gir med disse planene sitt bidrag til at Longyearbyen skal fortsette å være et robust familiesamfunn. Paradoksalt nok er det ikke mer miljøvennlig, flere folk og flere boliger vil gi større belastning på Svalbard-naturen. Det blir ikke færre fly av at gruvearbeiderne blir på øya i friukene, men det blir noen flere ledige flyseter.

Samtidig varsler Store Norske et mer edruelig uttak av Svea Nord, lavere bemanning, færre kostnader og mindre overtidsjobbing. Selskapet bremser produksjonen og kjøper seg mer tid. Kanskje i påvente av en teknologi som kan gjøre kulldrift mer spiselig i framtida, også for de sterkeste motstanderne.

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!