Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Et riktig godt soppår

Soppekspert: Gro Gulden er en av forfatterne av boka «Sopp på Svalbard. Hver gang hun er her på besøk finner hun nye sopparter. På denne turen fant hun den kjente fjellridderhatt. FOTO: Monika Aaserud

Et riktig godt soppår

Ikke bare har årets sommervær gitt gode vekstforhold for soppen. Denne sommeren er også boka «Sopp på Svalbard» gitt ut.

Tekst:

Publisert:

Hver gang Gro Gulden besøker Svalbard finner hun nye sopparter. Noen kjenner hun igjen fra andre steder. Andre vet hun ikke hva er, og de er heller ikke registrert noe sted. Da må de under mikroskopet og DNA-testes. Hun er en av fem soppeksperter som har gitt ut boka «Sopp på Svalbard». Boka tar for seg 81 av de 278 storsoppene som er registrert på Svalbard til nå.

– Jeg var på en liten sopptur i Longyearbyen i helga. Bare på en liten tur fant jeg tre-fire nye arter, forteller Gulden som er pensjonert professor, og tidligere jobbet ved Naturhistorisk museum i Oslo.


– Masse matsopp
Mandag ble alle fastboende invitert på lanseringen av boka på Unis, og 150 soppentusiaster dukket opp. Det ble servert sopp og delt ut bøker.

– Vi ønsker å nå ut til de fastboende med informasjon. Det er masse matsopp i og rundt Longyearbyen og vi ønsker at folk skal bli klar over det. Vi ønsker også å avlive myten om at det ikke finnes giftig sopp på Svalbard, sier prosjektansvarlig Pernille Bronken Eidesen ved Unis.


– Viktig å få på plass
Allerede i 2009 tok hun initiativ til boka, og sendte de første søknadene om finansiering. Det ble gitt noe penger til prosjektet med å kartlegge sopp på Svalbard, men langt i fra nok.

– Den gang ga vi ut en plakat, og holdt soppforedrag og soppkontroll. Vi fikk på den måten begynt arbeidet, og heldigvis fikk vi støtte til bok etter hvert. Det finnes informasjonsbøker om fugler og planter på Svalbard, men til nå har det ikke vært noen bøker om sopp. Jeg mente det var viktig å få på plass, sier Eidesen.


Polarsjampinjong
I den ferske boka kan man finne informasjon om de vanligste artene. Blant annet er det mye fjellridderhatt og sjampinjonger i gresset rundt byen. Begge er yppelige matsopper.

– Lenge trodde man at det var beitesjampinjonger som vokste her. Da jeg studerte dette nærmere viste det seg at det var en annen type. Jeg måtte derfor registrere den, og ga den navnet polarsjampinjong. Den vokser i store ringer og liker seg godt der det ligger kull, sier Gulden.

Svalbardposten blir invitert med på sopptur, og bare 20 meter fra forskningsparken dukket de første soppene opp.

– Det finnes flere giftige sopper på Svalbard, men få er dødelige.Unntaket er flatklokkehatten. Den inneholder den samme giften som hvit fluesopp. Det er noen andre giftige sopper også, men du dauer ikke av dem. Det kan hende du får litt vondt i magen, sier Gulden.

Hun anbefaler å holde seg unna sopp man ikke er sikker på om er spiselig.

– De giftige soppene smaker sjeldent godt, så det er best å la de stå, sier hun.


Fortsatt mye å kartlegge
Boka er trykket opp i 1.500 eksemplarer, og er blant annet finansiert gjennom Svalbards miljøvernfond og Unis. Soppene som er gjengitt er i stor grad samlet inn i og rundt Longyearbyen, men Gulden har også vært ved Kongsfjorden, Ny-Ålesund, Kapp Linné, Barentsburg og Tempelfjorden.

– Vi vet at det er mye sopp igjen å registrere. Store områder er fortsatt ikke kartlagt, sier Pernille Bronken Eidesen.

Se bildet større

Ny bok: «Sopp på Svalbard» er nå lansert. Fastboende kan få boka i resepsjonen på Unis.

Se bildet større

Sprøtt kjøtt: For å sjekke om du har funnet risker eller kremler kan du dra av små biter. I motsetning til alle de andre skivesoppene er kjøttet sprøtt og osteaktig, De andre er trevlet. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Vokser godt i kull: Polarsjampinjongen er lett å skille fra de andre soppene. Den har svarte skiver på undersden av hatten. Når du tar på disse blir du svart på fingrene. De vokser i ringer, gjerne der det er kullrester. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Gjemt i gresset: Fjellridderhatt er en utmerket matsopp og det er mye av den på Svalbard. Den vokser ofte i store knipper. Fjellridderhatten er også svært holdbar og tåler flere uker i kjøleskapet. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Spiselig: På Svalbard er det hittil registrert ti arter av røyksopp og alle er spiselige så lenge de er hvite innvendig. Da er de umodne. Når det kommer «røyk» er de modne og skal ikke spises, FOTO: Monika Aaserud

Siste nytt i Nyheter

Ingen nye bjørneobservasjoner

Binna og de to ungene ble sist sett midt på dagen i Endalen. Sysselmannen ber folk være ekstra vaktsomme.

Møtte binna på nært hold

Kjørte bak bjørnene for å få dem ut av Vei 238.

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!