Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Erklærer krig mot fremmede arter

Hundekjeks: Det finnes kolonier av hundekjeks i Barentsburg. Her er natur- og artsforvalter Eigil Movik i gang med å rydde opp. FOTO: Christopher Engås

Erklærer krig mot fremmede arter

Slik vil Sysselmannen luke ut uønskede arter, som kan ødelegge fauna og dyreliv på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2014 kl 15:28

Den lille, grå østmarkmusa som hører til i hamsterfamilien, ser bare søt ut. Men den hører ikke hjemme på Svalbard. Verre er det at den som mellomvert for dvergbendelormen sørger for at parasitten får spredd seg. Sommeren 2013 ble musa observert hyppig i Longyearbyen. Frykten er ikke minst at den skal bli med som blindpassasjer og ta med seg dvergbendelorm til fastlandet.

– I dag kan vi spise blåbær i skogen på det norske fastlandet, men får vi denne parasitten inn i Norge, kan man faktisk risikere å bli smittet ved å spise bær, siden eggene legges igjen ved avføring. Og parasitten kan være dødelig for mennesker, sier Guri Tveito, miljøvernsjef hos Sysselmannen.

Oppdaget krysninger
Østmarkmusa er en av flere arter som Sysselmannen nå har gått til kamp mot. Like før jul ble en handlingsplan mot fremmede arter på Svalbard sendt ut på høring. Fristen går ut 20.januar, før innspillene sammenfattes og saken sendes til Miljødirektoratet for endelig godkjenning. På lista står en rekke planter og dyr (se oversikt). Noen har kommet med lasset, andre som følge av klimaendringer.

– Vi så flere arter komme inn med mat til hester og kyr på 50-60-tallet. I Barentsburg ser man rundt grisefjøset en fantastisk frodig vekst, sier Kim Holmén, som er internasjonal direktør i Norsk Polarinstitutt.

Nye arter fører også til krysninger, forteller han.

– I Ny-Ålesund finnes det tegn på hybridisering, det vil si at Svalbard-arter har krysset seg med gressarter fra sør.

Passasjerer med fottøyet
All introduksjon av arter sørfra, enten det er hybrider eller andre fremmede arter, har potensial for å endre forutsetninger. Det er også mange årsaker til at de har kommet hit. En grunn er uforsiktighet. En annen er mangel på kunnskap. Det fikk også Unis eksempler på i en undersøkelse for få år tilbake, der de undersøkte hvilke frø passasjerene som kom med fly, hadde på skoene.

– Det var mange ulike frø, som kanskje folk ikke hadde tenkt på. Men det er jo også andre former for transport. Så ser vi mange arter komme inn på grunn av klimaendringer, og de kommer av seg selv. Det blir en naturlig spredning som blir mulig på grunn av endrede klimatiske forutsetninger, sier han.

Vanskelig å snu
Norsk Polarinstitutt har samarbeidet med Sysselmannen om bekjempelsesplanen. I innledningen skriver miljøvernsjef Guri Tveito at klimaendringene allerede er merkbare på Svalbard og at arter som lever på grensen av sitt utbredelsesområde, vil få bedre vilkår om temperaturen fortsetter å øke.

Saken med spredning av lakse­parasitten gyrodactylus salaris i norske lakseelver på 70-tallet viser at klimaendringer og nye arter ikke nødvendigvis er to sider av samme sak.

– Men klimaendringer kan forsterke at varmekjære arter får gode vilkår på Svalbard, sier Tveito.

Dermed øker også risikoen for spredning. Usikkerheten om hvordan de fremmede artene vil påvirke det biologiske mangfoldet er også stor, men på fastlandet har slik spredning ført til endringer som er vanskelig eller umulig å snu, og at naturlige arter fortrenges.

Hundekjeks
Et eksempel er hundekjeks, som mange steder nå dominerer på fastlandet. Sysselmannen har for lengst erklært krig mot hundekjeksen. Også på Svalbard er det nå oppstått kolonier ved Barentsburg. Dette er en plante som raskt tar over faunaen og kan forskyve økobalansen, og forskernes råd er å være særlig oppmerksom på hundekjeksen.

Ifølge Artsdatabanken er hundekjeksen nylig kommet til Svalbard. I dag er det funnet planter i mannshøyde som frør seg, og det er ventet at ugresset kan spre seg til fuglefjell på Svalbard. Forholdene for den uønskede planten er ideelle siden fuglefjellene på øygruppen i hovedsak er sørvendte og næringsrike. Det vil gi hundekjeksen et fortrinn og kan føre til at den til slutt dominerer faunaen ved fuglefjellene.

Risikoarter
– Det er et politisk mål å bevare Svalbard-naturen mest mulig naturlig og uberørt av mennesker. Derfor er planter som ikke utgjør noen direkte fare heller ikke ønskelige. Men vi har begrensede ressurser og vil prioritere tiltak mot de artene som forskerne har pekt ut som risikoarter, og som vi kan gjøre noe med, framholder Tveito.

Også planter som ryllik, engmarikåpe, vinterkarse, ugrasløvetanngruppa og engsyre skal overvåkes og fjernes, og i Barentsburg skal husmusa utryddes. I tillegg er det østmarkmusa, som har rukket å spre seg siden den kom til Svalbard i første halvdel av 1900-tallet. Sommeren 2013 mottok Sysselmannen spesielt mange meldinger og observasjoner av musa, som er mellomvert for dvergbendelormen. Østmarkmusa får skylda for bendelorm hos polarreven, og en utryddelse av østmarkmusa betyr også trolig også utryddelse av dvergbendelormen på Svalbard.

Krabber nordover
I tillegg truer nye, fremmede arter til havs. På Svalbard er det først og fremst kongekrabben og snøkrabben som er uønsket, og Sysselmannen har derfor satt den på observasjonslisten. Kongekrabben har formert seg kraftig og vandret vestover langs norskekysten siden den ble satt ut i Kvitsjøen i Russland på 1960-tallet, og Sysselmannen oppfordrer alle som gjør funn av den fremmede arten ved Svalbard, om å rapportere inn umiddelbart. Det samme gjelder snøkrabben som har kommet fra vest og er enda mer tallrik. Den er allerede etablert et stykke øst for Svalbard, og frykten er at den skal spre seg inn fjordene.

Endrede forutsetninger
Sysselmannen er redd for at kullskipene som trafikkerer Svea og Barentsburg kan føre med seg krabbeyngel og andre skadelige arter, og vurderer nå om det må bygges egne renseanlegg for ballastvann på de to stedene.

Sysselmannen dekker noe av innsatsen gjennom driftsbudsjettet, men grunneierne som Store Norske, Trust Arktikugol og Kings Bay er ansvarlige.

– Det er mange problemeiere her, kan man si, og grunneierne vil ha et ansvar for å følge opp tiltak innenfor sitt område. Men Sysselmannen vil uansett ha en rolle her som myndighet her, sier Guri Tveito, som samtidig gjør det klart at grunneierne kan søke penger fra miljøvernfondet.

På spørsmålet om det er grunn til bekymring for kongekrabbe og snøkrabbe, viser Kim Holmén i Norsk Polarinstitutt til makrellen som dukket opp ved Svalbard sommeren 2013.

– At det er varmere vann og at forutsetningene endres, er helt åpenbart.

Se bildet større

Dvergbendelorm: Spres av østmarkmus og kan være dødelig for mennesker. FOTO: Wikimedia

Se bildet større

Snøkrabbe: Denne sjarmøren er satt på observasjonslista til Sysselmannen. Alle som gjør funn bes rapportere umiddelbart. FOTO: Foto: Jan Sundet/Havforskinga

Se bildet større

Østmarkmus er mellomvert for dvergbendelorm, som kan være dødelig for mennesker. FOTO: Nigel Yoccoz

Faktaboks

Disse er uønsket

Husmus (skal bekjempes)

Østmarkmus (skal bekjempes)

Kongekrabbe (høy risiko)

Snøkrabbe (høy risiko)

Dvergbendelorm (skal bekjempes)

Pukkellaks (lav risiko, overvåkes)

Hundekjeks (skal bekjempes)

Ryllik (lav risiko, overvåkes)

Engmarikåpe (lav risiko, overvåkes)

Vinterkarse (lav risiko, overvåkes)

Løvetann (lav risiko, overvåkes)

Engsyre (lav risiko, overvåkes)

Tunrapp (lav risiko, overvåkes)

Vassarve (lav risiko, overvåkes)

Strandbalderblå (lav risiko,
overvåkes)

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!