Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En tåre for Svalbard

 

En tåre for Svalbard

Sant nok er han en indianer, sigøyner og farende cowboy, og attpåtil født i verdens nordligste by, men Adventdalen ble i kaldeste laget for «the man in black».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Søndag kom han gående gjennom skokken av publikum iført svart dressjakke, svarte bukser, hvit skjorte og svart halstørkle. Med svart hatt på hodet, og det svarte håret samlet i en hestehale. I den ene hånden holdt han en gitar, i den andre en boks mineralvann.
Det var i kirken det skjedde, og om det ikke akkurat gikk et sus gjennom forsamlingen så var det en lyd der, etter at all sorl hadde stilnet.
– Æ merker at folk e´ jævlig alright her. Æ har ikke opplevd en slåsskamp, enda så mye folk det har vært ute under festivalen. En og annen har selvsagt drukket litt mye, men ingen trøbbel.
Steinar Albrigtsen er strålende fornøyd med oppholdet. Han er blitt 50 år, og han ser forbausende frisk og rørig ut.
Sin første svalbardtur hadde han i 1988, da NRK lagde en tv-dokumentar som gjorde han kjent utenfor Tromsø.
Forrige fredag holdt han workshop i ungdomsklubben. Steinar er svært opptatt av ungdom, og at de i langt større grad skal bli trukket med i arrangement som bluesfestivalen.
– Æ huske en spillejobb i Kabelvåg hvor det hang en masse ungdom og unger utenfor mens vi drev på med lydsjekk. Jeg fikk dem inn slik at de kunne få med seg ett og annet mens vi holdt på. Gjør det samme her, slipp dem inn, gi dem en flaske brus hver og la dem være til stede under lydsjekken.
Steinar er opptatt av stemninga i Longyearbyen, at folk ser ut til å trives – og at det er så lite styr. Lørdag spilte han på Huset, søndag kirkekonsert sammen med telemarksjenta Monika Nordli.
– De som bor her har på en måte meldt sæ litt ut. Her e´ det ingenting å stresse etter, ingen tidsklemme. Når du ikke å hente ungan i barnehagen så ordner det sæ. Folk låse ikke dørene sine, alt e åpent. Æ vil mer enn gjerne komme tilbake.
Musikere sitter henslengt i restauranten på Polarhotellet og venter på bussen til flyplassen. Fire reinsdyr tiltrekker seg oppmerksomhet. Dyrene lar seg villig fotografere av ivrige bluesfolk ute for å trekke inn de siste drag polarluft før ferden sørover.
– Det e viktig å huske på hvor kort livet egenlig e´, og kor viktig det e´ å ta vare på øyeblikket.
Han skal til å utdype dette, noe om filosofien til kompisen Tom Pacheco, som har skrevet mange av låtene hans, og som han også har gitt ut plate sammen med. Så får han øye på vokalisten i bergensbandet Orbo & the Longshots.
– Æ må gi ho dama en klem mens æ ser ho, sier han plutselig, reiser seg kjapt og strener over til nabobordet. Like kjapt er han tilbake igjen. På bordet ligger den svarte hatten.
– Æ har lært mye av Tom Pacheco. Han er cherokee og har mye av sin filosofi derfra.
Det er mye cowboy i Steinar, en dæsj indianer, litt knallis fra nord ispedd sigøyner.

Siste nytt i Nyheter

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Vender stadig tilbake

Isbjørnbinna med de to ungene næmer seg Longyearbyen igjen. Sysselmannen bruker store ressurser på å holde bjørnene unna byen.

Jaget bjørnene østover

Isbjørnbinna og de to ungene som ble observert rett utenfor Longyearbyen søndag morgen er nå drevet østover og vekk fra byen. Søndag ettermiddag avsluttet Sysselmannen aksjonen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!