Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En sprek 60-åring

Alderen skjemmer ingen, er det noe som heter. Og i hvert fall ikke en avis. Jo eldre den blir, jo yngre ser den ut, takket være stadig bedre teknologi og mer avanserte løsninger.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Fra å være kopierte ark som ble hengt opp på brakkeveggene i Longyearbyen, er Svalbardposten i dag en avis som distribueres over hele verden. 1.900 av abonnentene våre bor i fastlands-Norge eller utlandet, mot 369 på Svalbard. Når løssalget er tatt med, er avisas opplag på rundt 3.100. Nesten tusen flere enn antall innbyggere i Longyearbyen.

Svalbardposten har alltid betydd noe spesielt for de som bor her, eller har bodd her, for de som ønsker å komme hit, og for de som på en eller annen måte har en forbindelse til øygruppa. Avisa har lesere på alle nivå, og siteres så vel i andre medier som i direktorater og departementer. For 60 år siden var det omvendt. Da sørget Svalbardposten for at nyheter fra fastlandet skulle nå de som bodde her. Forbindelsen med omverden var dårlig, og en viktig oppgave for redaktørene i Svalbardposten var å lytte til radio og skrive ned nyhetene, for så å formidle dem i avisa. Lokalt stoff var det lite av, og det var desto flere lettkledde damer, som trolig skulle holde humøret og motivasjonen hos gruvearbeiderne oppe.

Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det var å lage avis for 60 år siden. Da fantaserte man knapt om at teknologien en gang ville komme så langt at det bare er å trykke på en knapp, og få opp et skjermbilde som viser en systematisk oversikt over alt maskinen tar vare på inne i den enorme hjernen, harddisken. Men de klarte det, de som i Svalbardpostens spede begynnelse satt på trekkfulle kontorer i Nybyen, med skrivemaskiner med kulehode og rettetast og stensilmaskiner som trykket ett og ett ark. Nesten uavbrutt er det kommet avis siden 1948, med unntak av én årgang, i 1951/52, da redaktøren manglet papir. Helt fram til 1986 foregikk produksjonen bare fra november til mai, etter at siste båt var gått, og før første båt kom. Og da var det ikke bare å bestille opp nytt papir hvis man kom i beit. I sin rapport etter sesongen 1951/52 skriver daværende redaktør Arne Auli: «Ankomstdagen undersøkte jeg velferdskontorets beholdning for vintersesongen. Av materiell til studiearbeid m.v. fantes praktisk talt intet, og da en samtidig lærte at velferden skulle utgi en ukentlig avis, syntes planene for vinteren umuliggjort. En bestilte straks nødvendig materiell, men siste båt la samtidig ut fra Norge. Det endelige resultat var at flyet i høst hadde med en del papir for Svalbardposten. Ved slippet ble dette ødelagt, og en måtte imøtese en sesong praktisk talt uten hjelpemidler og materiell. Utkastet til første nummer av Svalbardposten var utarbeidet, men selv med velvillig hjelp fra soknepresten og kontoret viste flere forsøk at det oppsamlete papir var ubrukelig».

Ingen kan vite hvor de neste 60 årene bærer, men forhåpentligvis blir Svalbardposten bare sprekere og sprekere. Målet er at avisa skal fortsette å engasjere lokalbefolkningen og beslutningstakere, i minst 60 år til. Vi håper diskusjonene går høyt også i kveld.

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!