Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En epoke er forbi

Mandag var direktørkontoret i Store Norskes administrasjonsbygning ved gammelkaia blåst – og renskurt. Det fantes ikke spor igjen etter mannen som hadde sittet der i årevis.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det svære bordet, som inntil nylig hadde bugnet av papir, skinte blankt. Skrivebordet og hyllene likeså.. Alt var fjernet. Kontoret luktet grønnsåpe.

Gruvebusen kaller han bare Herman, den avtroppende gruvedirektøren. Robert Hermansen har en utrolig posisjon blant arbeiderne. «Jeg elsker Robert. Det er den beste direktøren jeg noen sinne har vært borti,» sa en kvinnelig gruvearbeider under avskjedsfesten mandag. For å hylle den avtroppende direktøren arrangerte de ansatte en overraskelsesfest for ham. Nærmere 250 mennesker sto musestille, spent og ventet da Hermansen intetanende kom anstigende.

Robert Hermansen er distré, rastløs og kvikk. Han har dette ubestemmelige over seg som karismatiske personer har. Det er noe med han som gjør at folk blir begeistret. Det er noe fandeninvolsk, en liten faen på lur bak de blå øynene. Han har et stort hjerte for folk, og tilbringer mer enn gjerne både kveld og natt i godt lag. Da en gammel gruvebus skrev brev til Store Norske og fortalte at han ikke kunne glemme en ulykke som kostet fire mann livet i Gruve 2B for nærmere 70 år siden, fikk han invitasjon om å komme nordover. Hermansen brydde seg om den gamle sliteren, og ville at han skulle få se gruvebyen han forlot under evakueringen høsten 1941.

Det har ikke bare vanket godord. Under oppbyggingen av driften i Svea, og ikke minst klargjøringen av Svea Nord-gruva, gikk det så til de grader kjapt i svingene at det påkalte irritasjon både hos lokale og mer sentrale myndigheter. Men Robert lot seg ikke tøyle. «Peis på», var omkvedet. Store Norske var inne i en dyp depresjon da Hermansen overtok som administrerende direktør i mars 1999. Ingen hadde tro på fortsatt kulldrift, og i hvert fall ikke de ansatte. I løpet av kort tid maktet han å pumpe liv i hele organisasjonen, fra busen innerst i fjellet til kontorfolket ved gammelkaia. En og annen kilevink vanket det underveis, det er så. Store Norske er et statlig selskap, tross alt, noe Næringsdepartementet mer enn én gang måtte minne han om.

Det hardeste slaget kom sommeren 2005. Gjennomslagsulykken som kostet én mann livet, men som kunne blitt langt mer alvorlig, var et hardt slag for så mange. Brannen i Svea Nord én måned senere kunne også satt endelig punktum for Store Norske, og for norsk kulldrift, hadde det ikke vært for den ubendige kraften som ble mobilisert. Den som så Robert Hermansen i sving da det sto på som verst, opplevde en hærfører i felt. Begge ulykkene stilte spørsmål med lederstilen hans, om han til tider gikk for raskt fram. Om sikkerheten ble tilstrekkelig ivaretatt. Det ble også stilt spørsmål om det var på tide å fjerne han som øverste ansvarlig for gruveselskapet. Men Hermansen sto han av.

At Store Norske legger fram planen om en ny kullgruve samme dag som Hermansens kontor lukter grønnsåpe, kan oppfattes symbolsk. Alt er renvasket. En ny epoke står for døren.

Siste nytt i Nyheter

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Fredagens ordinære postfly har landet, men ekstraflyet er innstilt. Posten prøver på nytt lørdag.

Pakker ut høydepunktene

Nordnorsk Kunstmuseum til Longyearbyen med noen av sine største verker.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

Kansellerte på nytt

Torsdag kom det ett postfly til Longyearbyen, det første siden fredag. Torsdagens ekstrafly ble kansellert, noe som blant annet får konsekvenser for Svalbardposten.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!