Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Dyrt å bo med «feil» arbeidsgiver

Alexsander (3), Therese Berger og pappa og hunden Siva får det trangere når familien nå flytter fra ei treroms leilighet på 68 kvadratmeter til ei toroms på 50 kvadratmeter. Men den høye leieprisen til Store Norske,samt dårlig standard, gjør at familien føler at det er det riktige. FOTO: Christopher Engås

Dyrt å bo med «feil» arbeidsgiver

– De som ikke jobber i Store Norske, LNS eller det offentlige har ikke muligheter til å klare husleieprisene i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.12.2013 kl 08:34

Det sier Therese Berger (29). Hun og mannen, Rune Vidvei, bor sammen med sønnen Alexsander (3) i ei leilighet på 68 kvadratmeter på Haugen som eies av Store Norske. De betaler 10.500 kroner i husleie. Selv om begge er i full jobb, blir husleien for drøy.

– Med den standarden vi har her blir det for dumt å betale så mye i husleie. Vi skal nå flytte inn i ei leilighet på 50 kvadratmeter med ett soverom. Det blir trangt, men mer overkommelig rent økonomisk, og høyere standard, sier Berger.

Økning på 360 prosent

Berger jobbet tidligere som vikar i Store Norske, og fikk dermed bolig gjennom selskapet. Men i den siste nedbemanningskampanjen fikk hun beskjed om at det ikke ble mer jobb på henne. Det fikk også store konsekvenser for husleien.

– Husleien vår gikk opp fra under 3.000 i måneden til nesten 10.500 kroner. Det er klart det er dramatisk for familien. Når standarden i tillegg er svært dårlig, blir det ekstra surt å bruke så mye penger på husleie.

Dårlig standard

Therese Berger forteller om mye som er galt med leiligheten familien bor i. Huset er en av de første som ble bygd opp i Longyearbyen etter krigen.

– I de siste månedene har det oppstått sprekker i mange vegger, for huset flytter på seg. Kjøkkenvinduet kan ikke lukkes, så vi har måttet teipe igjen sprekkene. Dodøra går ikke an å få igjen, og en radiator på vårt soverom slår seg av og på som den vil slik at det enten er svært varmt eller veldig kaldt. Vi har forsøkt å få eieren til å se på sakene, men det har vært svært vanskelig, sier hun.

– Tidligere bodde vi i Gruvedalen og betalte 12.000 i husleie for ei lita leilighet. Dette er på mange måter en triveligere plass, men det er for dyrt i forhold til standarden, legger hun til.

Boligstress i Longyearbyen

Både Therese Berger og mannen har full jobb i SSU, men ikke i de «viktige» selskapene i Longyearbyen. Det betyr at de blir utsatt for betydelig stress hva angår bosituasjonen. Nå flytter den lille familien for 4. gang i løpet av to år, og nå til ei leilighet med ett soverom, og en bod som de håper kan gjøres om til soverom for treåringen.

– Vi er blitt glade i livet her oppe, og mener at vi skal kunne ha mulighet til å bo her når begge er i full jobb. Men det er ikke lett. Husleieprisene er den reneste galskapen, og vi har mer enn en gang vurdert å flytte ned. Hvis vi ikke hadde hatt Alexsander hadde det vært noe lettere. Samtidig er det slik at staten ønsker et stabilt familiesamfunn her oppe, mens familiene er de første som må flytte ned på grunn av stive husleiepriser. Det er litt ironisk.

Underklasse

Therese Berger kom til Longyearbyen i februar for nesten to år siden. På den tiden har hun merket seg «klasseskillet» som stadig flere snakker om.

– Det er slik at de fleste familier må ha en av partene ansatt i Store Norske, i LNS Spitsbergen eller i det offentlige, enten staten eller lokalstyret. Dette er de selskapene som i størst grad subsidierer husleiene. Ellers blir det fort for dyrt for familiefolk som vil bo noenlunde anstendig. Jeg vet om mange som har flyttet ned på grunn av husleiepresset, selv om begge har hatt full jobb, sier hun.

– Er Longyearbyen for familiefolk?

– Jeg tror familiefolk vil bo i Longyearbyen. Det er mye bra med å være her. Men det er nesten blitt slik at man må være ansatt spesielle plasser for å kunne ha råd til å bo her.

Nøkkelord

Se bildet større

Vinduer må tettes med teip. De kan ikke lukkes. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

På do har man både utsyn og innsyn. Døra går ikke igjen. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Huset, som er fra tidlig på 50-tallet, står ikke lenger stabilt, og det oppstår sprekker i tak og vegger. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Positive fastlandselever

I år er det seks skoleelever fra fastlandet som går på Longyearbyen skole. Ordningen bidrar til å styrke skoletilbudet i Longyearbyen.

Forberedt på det verste

Kystverket og Sysselmannen gjennomførte tirsdag og onsdag en stor oljevernøvelse for å teste hvordan de sammen skal håndtere en skipsulykke på Svalbard.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!