Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Drømte om eventyr

 

Drømte om eventyr

Da Karen Ragna Nessan kom over boka til østerrikske Christiane Ritter om hennes overvintring på Gråhuken i 1934, fant hun sin egen drøm.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Mannen min kjøpte mye polarlitteratur fra antikvariater. Da han døde i 1989 fant jeg en bok i hylla som het «Eine Frau erlebt die Polarnacht». Guri meg, tenkte jeg, her er ei som har opplevd det jeg har drømt om, sier Karen Ragna Nessan (82).
Boka var utgitt i 1938, hadde gammel, gotisk skrift og var skrevet på tysk.
– Jeg hadde glemt mye av tysken, men tok et tyskkurs og begynte å oversette boka. Så kom det ene kapittelet etter det andre, og plutselig var boka oversatt, sier Karen.
Polar Forlag i Tromsø sa ja til å gi ut den norske oversettelsen, «Kvinne i polarnatten».
Den spreke 82-åringen var i forrige uke på Svalbard for første gang på 50 år, siden hun kom hit i 1957 for å jobbe som lærer på Huset, som da ble brukt til skole.
– Jeg gikk på lærerskolen i Oslo i mine unge dager og var gira på å oppleve spennende ting. Jeg fikk tilfeldigvis høre at de trengte en lærervikar i Longyearbyen, og fikk tilbud om å komme opp. Jeg tok imot med begge armer, og spennende, det var det. En fantastisk opplevelse.
Her møtte hun Helge Nessan, som hadde overvintret med Hilmar Nøis i Sassen og Fredrik Ruback på Halvmåneøya. Karen og Helge ble et par og bodde på Svalbard til 1959. Da reiste de til Oslo og giftet seg hos sorenskriveren.
– Vi har alltid holdt oss unna de store seremoniene, smiler Karen.
Helt siden hun reiste fra Svalbard har hun vært i tvil om hun egentlig ville tilbake.
– Jeg hadde ikke tenkt meg opp igjen, for jeg hadde lyst til å huske Svalbard som det var da. Men nå er det 50 år siden, og hvis jeg noen gang skulle komme meg tilbake, så var det nu.
Siden sist er det meste forandret, men Huset og Longyearbreen er de samme, selv om Karen synes breen er blitt veldig liten.
– Jeg har gledet meg over å se igjen alt jeg kjente. Men alt det nye ser jeg ikke på. Det høres kanskje rart ut, men jeg bryr meg ikke om de fine nye bygningene, butikkene og hotellene. Er det det som kalles nostalgi? spør Karen.
Hun har også funnet igjen det gamle rommet sitt fra tiden hun bodde her, i den eldre delen av Funken. Men det var gjensynsgleden med Hiorthfjellet som var størst.
– Det som har stått for meg fra den tida var Hiorthfjellet. Nå har jeg vært her i tre dager, og det var først i dag, da tåka lettet, at jeg fikk se det.
Hun kjørte ikke skuter da hun bodde her, men gikk mye til fots og på ski og kjørte hundespann, blant annet til Isfjord Radio. Isbjørn så hun aldri.
– Vi var ikke redde for isbjørn og hadde sjelden med oss våpen. Men dette var jo før den ble fredet, så det var nok mindre isbjørn da enn nå.
Hun har heller ikke mye til overs for dagens skuterkjøring.
– Det må være forferdelig med alt det skuterbrølet, snøskutere er en vandalisme mot stillheten. Men dere som bor her blir vel vant til det, sier hun.
Hun har alltid ønsket å få være med på overvintring, men det har aldri blitt noe av. Oversettelsen av «Eine Frau erlebt die Polarnacht» vekket et ønske om å finne forfatteren som selv hadde opplevd drømmen.
– Jeg var i Berlin i forbindelse med tyskkurset, og gjennom forlaget som hadde gitt ut boka fikk jeg vite hvor Christiane Ritter bodde. Jeg skrev til henne og fikk komme på besøk hjemme hos henne i Wien. Det var en opplevelse. Etter det skrev vi til hverandre til hun døde i 2000. Hun ble 102 år gammel.
– Kommer du tilbake til Svalbard?
– Det må jeg kjenne på når jeg kommer hjem. Du skal aldri si aldri. Det jeg skal gjøre, må jeg gjøre nå mens jeg er oppegående. Jeg regner ikke med å leve evig.

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet er leteaksjonen nå avsluttet.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

 
Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Jubilerer med solid trøkk

Longyearbyen sykehus er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!