Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Dramatikk på Van Mijenfjorden

 

Dramatikk på Van Mijenfjorden

Flaks, kaldblodighet og gunstig vær gjorde at ulykken på Van Mijenfjorden endte bra da Svein Tangen Andersen gikk gjennom isen med tråkkemaskin forrige onsdag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Det var sleden som gikk gjennom isen først, og det hele skjedde svært fort. I det samme sleden brast gjennom stanset maskinen med et smell. Jeg gjorde et forsøk på å kjøre ut til siden, men det var for sent. Maskinen reiste seg og gikk ned med bakenden først, sier Svein Tangen Andersen.
Svalbardposten intervjuet ham knapt to døgn etter ulykken som kunne kostet han livet. Han er stiv og støl i beina, har en stor kul i hodet og en rift over venstre øyenbryn. Det er fredag, like før han setter seg på flyet for å reise hjem til Alta.

Tråkkemaskin
Andersen har fløyet for Lufttransport i mange år, og gikk av med pensjon i september i fjor. Det var i den anledning en av karene i LNS Spitsbergen nærmest for spøk sa at han kunne komme opp og kjøre tråkkemaskin utpå vinteren. Og i midten av januar var han i gang med å frakte utstyr til prospekteringsleiren på Sysselmannsbreen, mellom Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden.
På oppdrag fra Store Norske, etter anvisning av selskapets geologer, utfører LNS Spitsbergen kjerneboring etter kull rundt Svea.
Den 12 tonn tunge tråkkemaskinen ble brukt som trekkvogn og hadde en spesialbygd, to tonn tung slede på slep. Andersen var på vei tilbake til Svea, etter en tur med utstyr til boreleiren. Ruten gikk over Steenstrupbreen og Svalbreen ut på fjordisen i Torellbukta. Da isen brast befant han seg rett vest av Ottoneset, tre-fire kilometer sør for Svea.

Kom seg ikke ut
På forhånd var det blitt boret 21 hull for å sjekke ruta over fjorden, og istykkelsen lå jevnt over på 50-60 centimeter, som er tilstrekkelig for en slik tung maskin.
To tråkkemaskiner var i sving med å frakte utstyr til leiren og fulgte samme spor over fjordisen.
– Det er en fordel å kjøre samme spor, det blir hardt og derfor lettere å kjøre. Jeg lå vel en time etter den andre maskinen. Jeg har en mistanke om at isen var brutt opp enkelte steder på grunn av springflo.
– Merket du noe før det skjedde?
– Det eneste jeg merket var at det lugget litt, før det smalt og maskinen stanset.
– Hva tenkte du da isen brast?
– Du når ikke å tenke, egentlig, det skjedde fort og jeg handlet instinktivt. Jeg prøvde å åpne døren, men det gikk ikke. Jeg antar at den åpnet seg litt, slik at vann rant inn. Deretter forsøkte jeg å åpne takluken, men den lot seg heller ikke rikke. Det vil si, det ble vel en liten glippe, for vannet fosset inn.

Traff isknult
Som flyger har Svein Tangen Andersen gjennomført simulerte nødsituasjoner med landing på vann. Han mener det har vært med på å berge livet hans.
– Jeg vet ikke hvor dypt maskinen var da jeg kom meg ut gjennom takluken. Det har jeg ikke peiling på, men jeg tror ikke at jeg ble med helt til bunns, sier Andersen.
Fjorden er 44 meter dyp på stedet. Flaks gjorde at han traff midt i råken, hvis ikke ville han fått store problemer med å finne tilbake til hullet i mørket.
– Jeg for rett opp og traff en isknult med hodet og fikk en skikkelig kul, sier han og gnir seg på høyre siden av hodet.
Å komme seg opp på isen iført skuterdress og blytunge skuterstøvler er ingen enkel sak. Andersen presset et lite isflak under kroppen og kom på den måten høyt nok i vannet til å la seg skli inn på sikker is fra mer eller mindre horisontal posisjon.

Redd for beina
Det var fem minusgrader og vindstille, og klokken var 20.15 da han la av gårde inn mot Svea det forteste han maktet. Han var barhodet, barnevet og i sokkelesten, etter å ha sparket av seg de tunge støvlene.
– Jeg løp og gikk og holdt varmen, men jeg var redd for å forfryse beina. Det var jævlig kaldt, og da jeg var omtrent 200 meter fra veien hadde jeg mistet all følelse i beina og ramlet. Det var ikke mulig å reise seg igjen, så jeg krøp fram til veien, forteller han.
Der ble han funnet av menn i bil på vei ut til Kapp Amsterdam.
Turen over isen tok halvannen time, og Andersen ble øyeblikkelig tatt med til sykestua i Svea.
– Hva gjør du når du nå kommer tilbake til Alta?
– Jeg tar vel med bikkja og drar på hytta. Nei, det blir vel en del ståk når jeg kommer ned, og familien venter, svarer han.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!