Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Disse finnes det millioner av rett under føttene dine

Gule spretthaler: Denne krabaten på 3 millimeter finner du millioner av på små flater på Svalbard. Og den er vel nesten like søt som en isbjørn? FOTO: Pål Hermansen

Disse finnes det millioner av rett under føttene dine

Insektsforsker Steve Coulson avslører at bare mellom Polarhotellet og Unis finnes det millioner av spretthaler. Og han tar livet av en Svalbard-myte om mygg.

Be hvem som helst navngi hvilke dyr som bor på Svalbard, og du vil få høre om isbjørner, seler, hvalross og kanskje en rev. Insektsforsker Steve Coulson mener at her er det store hull i folks kunnskaper.

– Isbjørner er noe alle kan relatere seg til og kjenne igjen, og det er imponerende dyr. Men om alle isbjørner blir borte, vil ikke mye endre seg. Fjerner man de virvelløse dyrene, derimot, vil hele økosystemet kollapse, sier Coulson.

Store tall
Hvert år stiller han samme spørsmål til sine studenter: Hvor mange insekter tror du det er på Svalbard? Noen gjetter 100, andre strekker seg til 200. Sannheten er nærmere 500 insekter, edderkopper og midd. Tar vi med hele sekken med virvelløse dyr kommer vi opp i 1.100. Og disse tallene er hovedsaklig hentet fra forskning rundt Longyearbyen og Ny-Ålesund. Store deler av østkysten er aldri kartlagt.

– Ta for eksempel bare jordstykket mellom Polarhotellet og Unis. Der kan du finne rundt 100.000 spretthaler per kvadratmeter, sier den britiske forskeren, som har bodd i Longyearbyen i åtte år.

Svalbard best på insekter
Han står i en lang tradisjon. Insektsforskere på Svalbard har holdt på siden midten av 1800-tallet. Men det var først på begynnelsen av 1900-tallet at det ble en mer systematisk forskning. Over de siste 100 årene har vitenskapen endret seg mye.

– Det man da trodde var én art, viser seg i dag å være fem-seks arter. Noen er så vanskelig å skille at jeg ikke klarer det, men må sende dem til internasjonale eksperter, sier Coulson.

For litt over en måned siden publiserte Coulson en avhandling sammen med flere kolleger. Den er basert på en workshop i 2011, og oppsummerer kunnskapene om hvilke arter som finnes på Svalbard.

– Vi kan nå si at Svalbard er det stedet i Arktis med best forståelse og oversikt over virvelløse dyr.

Forskningen viser at Svalbard har mye til felles med Canada og Grønland, men lite til felles med Frans Josef Land og Novaja Semlja. Det tyder på at spredningen av arter har gått fra vest mot øst. Men det er én art som ikke har kommet seg til våre kyster:

– På Grønland har de humler. De har aldri blitt oppdaget på Svalbard, sier Coulson.

To måter å overleve på
For tiden ligger de fleste insektene og koser seg under et godt snødekke over store deler av Svalbard. Coulson mener at isbjørner, reinsdyr og rev jukser, for de kan lage sin egen varme. Mange av insektene, derimot, må finne finurlige løsninger for å ikke fryse i hjel.

– Hvis bakken holder 15 minusgrader, holder insektene 15 minusgrader, sier Coulson.

Det finnes to måter å overleve på. Den første benyttes av en gruppe insekter som kalles frysetolerante.

– Det vil si at de foretar en kontrollert nedfrysning av sin egen kropp. Ved hjelp av kjemikalier lar de blodet fryse først. Dermed danner det seg iskrystaller som suger ut vann fra cellene. For at ikke cellene skal bli ødelagt, produserer de store mengder sukker for å erstatte vannet. Når de er passe nedfryst, skiller de ut et protein som hindrer iskrystallene å vokse seg større. Så er det bare å vente på sola, sier Coulson.

Den andre gruppen er de som ikke tåler å fryses ned, og som arbeider hardt for å unngå det.

– De produserer også sukker, som hindrer nedfrysning på samme måte som salt i vann. Produksjonen blir høyere jo nærmere vinteren kommer. Til slutt tåler de temperaturer ned mot 20 minusgrader. Så kaldt blir det sjeldent under et snølag, sier Coulson.

Insekter i buikken
De fleste insektsartene som finnes på Svalbard har vært her i tusenvis av år. Det har kommet noen nye til i Barentsburg og Pyramiden på grunn av urenset matjord eller husdyrhold, men Coulsen sier han ikke har noen beviser på at det har skjedd i Longyearbyen.

– Men med så mange turister som er innom her i løpet av året må det vel komme noen?

– Det kommer selvfølgelig mange insekter, men det er ingen som overlever på grunn av klimaet, sier han.

Det finnes melbiller i folks hus og det er flere insekter i butikken som har kommet med frukt og grønnsaker, men i naturen er det altså ingen som får fotfeste. Coulson benytter anledningen til å avlive en myte:

– Mange tror at det er Unis-forskere som har sluppet ut myggen på Svalbard. Andre mener at det var arbeidere på fosfatgruva på Kapp Thordsen som tok dem med seg. Ingen av teoriene stemmer. Allerede i 1860 var det to svenske forskere som beskrev funn av mygg her, sier han.

Nøkkelord

Se bildet større

Med hjerte for de små: Steve Coulson i sitt laboratorium på Unis. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Skjoldkreps: Finnes overalt og er god mat for røye. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Bladlus: Tre arter på Svalbard, og to er stedegne. Her er det en som koser seg på en blomst på Blomstrandhalvøya. FOTO: Steve Coulson

Se bildet større

Mattevever: Rundt 2 millimeter stor, og er en av 14 edderkopparter på Svalbard. Alle ser nesten like ut. FOTO: Steve Coulson

Se bildet større

Midd: Uten populærnavn, men sorteres som Neomolgus littoralis. Løper ofte over varme steiner på sommeren. FOTO: Steve Coulson

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!