Dette har ingen sett før

Skjæra som ble fotografert på Bjørnøya denne uka er den 213. fuglearten som er registrert på Svalbard.

Publisert
Skjæra nyter strandlivet på Bjørnøya. Hvordan kråkefuglen har kommet seg over havet er et lite mysterium.
Kjøttmeisen kom til Svalbard for noen få år siden. Nå er den en regelmessig gjest på fuglebrettet på Bjørnøya. På stasjonen melder de om seks eksemplar av arten så langt i år.

Denne uka har besetningen på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon fått fuglebesøk. Snøspurven er tallrikt til stede, og kjøttmeisen – som begynte å komme til Svalbard for bare få år siden – er også på fuglebrettet utenfor stasjonen.

Mer spesielt er det at ei skjære er blant vårgjestene på stasjonen. Dette har ikke hendt før.

– En bombe
Ornitolog og seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn, Georg Bangjord, ble informert om observasjonen denne uken.

– Det er det ornitologer vil kalle en bombe. Skjæra er aldri tidligere observert på Svalbard, og blir nå notert som den 213. fuglearten på øygruppen, sier han.

Kjøttmeisen ble først observert i området for fem-seks år siden, men den har aldri kommet seg så langt nord som til Spitsbergen, ennå i alle fall. Bangjord tror en av årsakene til at kjøttmeisen etter hvert har kommet til Bjørnøya er at det er blitt for mange på fastlandet.

– Det kan rett og slett være at arten er blitt så tallrik i Nord-Norge at den har blitt presset til å lete etter nye leveområder, sier han.

En luring
Bangjord mener tilstedeværelsen av skjæra på Bjørnøya reiser en del spørsmål.

– Det er uklart hvordan den har kommet seg dit. Skjæra har ikke flyveegenskaper for å klare en slik tur rent fysisk. Derfor tror jeg at det må ha vært meget spesielle værforhold for at den skal ha klart ferden over havet på egne vinger. En annen mulighet er at skjæra har trukket ut i havet, og rett og slett vært blindpassasjer på en båt, sier Bangjord.

Skjæra, som tilhører kråkefamilien, er kjent for å være både en klok og lur fugl.

Nye hvert år
Klimaendringene gjør at ornitologer hvert år kan notere seg nye arter på Svalbard.

– Vi har for eksempel fått heipiplerke, som tidligere var en svært sjelden gjest. Den hekker nå på Svalbard. Lappspurven har også kommet de senere årene, sier Bangjord.

Og alt henger som kjent sammen med alt. Svalbardposten meldte for nesten to år siden om at Adventfjorden hadde fått makrell. Det har på sin side ført til at havsula har funnet veien nordover til våre breddegrader.

Powered by Labrador CMS