Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Dette får havet til å stige

Glasiolog: Isbreforsker Thorben Dunse foran Etonbreen, som er en av flere utløpsbreer på Austfonna. FOTO: Privat

Dette får havet til å stige

Utløpsbreen Basin-3 på Austfonna surger for første gang på 140 år. Nå pøser den trolig ut mer is i havet enn alle andre isbreer på Svalbard til sammen.

Tekst:

Publisert:

Forrige helg offentliggjorde forskere fra Universitetet i Leeds funn fra den nye EU-satelitten Sentinel-1a, som har vært i drift i snart en måned. Ved hjelp av satelittradaren mente forskerne at de har oppdaget at deler av Austfonna beveger seg raskere enn tidligere.

– Det er tydelig at den har satt opp farten betydelig de siste to eller tre årene. Den beveger seg minst ti ganger raskere enn tidligere målinger, sa professor Andy Shephard.

Feltarbeid på Svalbard
Disse tidligere målingene er det postdoktor Thorben Dunse og hans kolleger fra Universitetet i Oslo som står bak. De har lang erfaring fra Europas største iskappe, og i forrige uke kom de tilbake fra årets feltarbeid.

– Vi fikk ikke jobbet der vi ville, for det var så utrolig mye sprekker i området, sier Dunse.

Siden 2004 har han og kollegene samlet data fra bakkenivå, samt benyttet seg av fjernstyrte instrumenter som den tyske satelitten TerraSAR-X. Dunse er ikke overrasket over funnene til EU-forskerne.

– Våre målinger har vist at den delen av Austfonna som går ut i Barentshavet har vesentlig høyere hastighet enn tidligere. Den har surget siden høsten 2012, sier Dunse (se faktaboks om surging).

Denne uken ble artikkelen hans om utviklingen av surgen på Austfonna akseptert, og den skal nå publiseres på det vitenskapelige tidsskriftet «The Cryosphere». Funnene som Sentinel-satelitten pekte på, blir der diskutert i detalj.

– Ikke klimaendringer
Flere norske medier meldte at hele Austfonna var på full fart ut i havet. Det er feil. Austfonna er nemlig bygd opp av flere utløpsbreer som har sin egen vei å transportere isen mot kysten. Noen av dem har egennavn, som Etonbreen i vest og Bråsvellbreen i sør, mens de andre i god Svalbard-tradisjon er nummererte. Den delen som nå surger, heter Basin-3, og går østover og ut i Barentshavet.

Dunse presiserer at surger ikke nødvendigvis peker på klimaendringer.

– Det er naturlig, og skjer med mange breer på Svalbard. Men vi har data på at overflatesmeltinga bidrar betydelig til denne prosessen. Så når klimaet blir varmere framover, kan det forandre hvor ofte breer surger på Svalbard, sier Dunse.

Sist gang Basin-3 surget var rundt 1870. Det har vært ukjent når det skulle skje igjen, men forskerne har gjettet på mellom 200 og 500 år.

– Nå ser det ut til at det bare tok rundt 140 år, sier Dunse.

Basin-3 har holdt på i halvannet år, og forskeren forventer at det fortsetter i noen år til før det stopper opp.

– Det avhenger av hvor mye is som har bygd seg opp i den øvre delen av breen siden forrige surge, sier han.

Uansett er det store mengder is det er snakk om. Tapet av masse fra Basin-3 det siste året er like høyt som det årlige massetapet fra alle Svalbards breer i perioden 2003-2008.

– Breene er den største bidragsyteren til havnivåendringer, og en surge fra Europas største isbre betyr et veldig stort bidrag på veldig kort tid, sier Dunse.

Fronten går tilbake
Det er særlig den 200 kilometer lange brefronten mot Barentshavet som får unngjelde. Kalving av isfjell er grunnen til at Austfonna har mistet masse over det siste tiåret.

– Fronten trekker seg tilbake flere titall meter hvert eneste år, sier Dunse.

Selv om overflatesmeltingen og snøfallet på breen er i balanse, har store områder sunket med flere titalls meter, viser resultater fra ESA-satelitten CryoSat. Den måler avstand ned til isen ved hjelp av radarpulser, og kan avsløre endringer i høyden.

Men til tross for de enorme mengdene is som nå går ut i havet, tror Dunse at Austfonna kommer til å legge på seg de neste ti årene.

– Det er breene på Vest-Spitsbergen og i Alpene som minker mest, for de har mistet store deler av området som de får tilførsel fra hvert år. Men det er ikke tilfellet på Austfonna, selv om det er variabelt hvor mye tilførsel den får, sier han.

Nøkkelord

Se bildet større

Sprekker opp: Store mengder is som venter på å skyves ut i Barentshavet. Utløpsbreen Basin-3 har beveget seg raskt siden høsten 2012. Bildet er fra våren 2013. FOTO: Thorben Dunse

Faktaboks

SURGENDE BREER
En surge er en kraftig og bratt økning av bevegelse i en isbre som har vært «rolig» i lang tid. Dette fører som oftest til et betydelig brefremstøt.
Isbreer har et akkumulasjonsområde øverst der de får tilskudd av snø om vinteren, og et ablusjonsområde nederst som smelter om sommeren. Hvis isbreen er i balanse med klimaet, vil det fra utsiden se ut som breen holder seg i ro.
Surgende breer har vanligvis vært svært langsomme i lang tid, for eksempel fordi den nederste delen av breen har frosset fast til bakken på grunn av permafrost, slik at det har bygd seg opp mye masse øverst som ikke blir transportert nedover. På et tidspunkt går den over i aktiv surgefase hvor den kvitter seg med overskuddet av massen i stor fart.
Historisk har forskerne kunnskap om at tre breer har surget på Austfonna. Det er Basin-3 (1870), Etonbreen (1920-tallet) og Bråsvellbreen (1935-36)
Breer på Fastlands-Norge surger ikke.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!