Dette er fareområdene

Store deler av Longyeardalen er farget med rødt, oransje og gult i NVEs nye skredkart. Der er det fare for at liv kan gå tapt og bygg kan bli skadet av skred.

Jo sjeldnere skredene går, jo lengere rekkevidde vil de ha. Et skred med årlig sannsynlighet 1/100 (røde), vil gå kortere enn et sjeldnere skred som har årlig sannsynlighet 1/1000 (oransje) og 1/5000 (gult).
Publisert
Faresonekartet gir sammenhengende grenser for skred med årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000. Den røde fargen viser faresonene 1/100, oransje 1/1000, mens den ytterste grensen er faresonen 1/5000. I faresonekartet er det også vist hvilket type skred som er dimensjonerende, altså som har lengst rekkevidde i de forskjellige områdene.

Skredfarevurderingen viser at den øvre bebyggelsen i Lia og Nybyen står i fare for å bli truffet av skred med en årlig sannsynlighet på en prosent. Det gjør også et av byggene til Energiverket og høydebassenget for byens vannforsyning som står i Gruvedalen.

Så godt som all bebyggelse i Lia og Nybyen kan nås av skred med en årlig sannsynlighet på 1/5.000.

I Nybyen er det snøskred som truer bebyggelsen, mens sørpeskred fra Vannledningsdalen truer bebyggelsen på nordsiden av Vannledningselva. Under Sukkertoppen kan snøskred, samt jord- og flomskred nå ned til bebyggelsen.

– Rapporten gir et godt grunnlag for lokale myndigheters arealplanlegging og videre utvikling av Longyearbyen, skredberedskap og for å vurdere sikringstiltak, sier Knut Hoseth som er fungerende regiondirektør i NVE.

Les hele rapporten her.

Flomberegning av Longyearelva. Les her.

Mindre skred

I tillegg til skred som kan gå fra fjellene rundt Longyeardalen, er noen områder i bebyggelsen mellom Vei 232 og 236/238 markert med gult og oransje som betyr at den årlige sannsynligheten for skred er 1/1000 og 1/5000.

– Slik jeg tolker det er det i hovedsak skråningene nedenfor husene som kan rase ut når bakken er veldig våt, ikke husene. Det er snakk om små områder som ikke vil treffe husene i området. Det kan være skred lik det som gikk ved hundegården i november, sier geolog Odd-Arne Mikkelsen i NVE.

Opp til myndighetene

Knut Hoseth forteller at det er mange kommuner i landet som er i samme situasjon som Longyearbyen.

– Kommuner gjør ulike vurderinger knyttet til om man skal ivareta sikkerhet for eksisterende bebyggelse, eller sikre at man ikke setter opp nye bygg i fareområder, sier han.

Det er ikke regler for når eksisterende bygg må sikres.

– Men en årlig sannsynlighet på en prosent er en grense som tilsier at man bør vurdere tiltak, siden kommunene er ansvarlige for innbyggernes sikkerhet, sier regionsjefen.

Dersom myndighetene i Longyearbyen vurderer at det er aktuelt med skredsikring, vil NVE bistå som fagmyndighet.

– Stort og tidkrevende

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) har sett et utkast av rapporten, og kan ikke uttale seg om enkeltheter. Han tror ikke rapporten vil gi grunnlag for kjappe tiltak, verken i skredsonene eller i byen forøvrig.

– Nå har vi grunnlaget for å kunne ta de rette vurderingene framover, samt jobbe opp mot sentrale myndigheter for å få hjelp til å gjøre noe med saken på sikt, sier han.

Inntil videre blir det ingen endringer i Longyearbyen. Befolkningen må basere seg på skredvarsling og etablerte evakueringsrutiner når det er utrygt. Å få gjort tiltak for å unngå evakueringnssituasjoner er omfattende, og de vil ta tid.

– Nå er handlelista skrevet, men maten er på ingen måte i kjøleskapet. Hvis man tar et kjapt regnestykke vil man se at å få flyttet og sanert bebyggelse i skredsonene, er det enkelt å fastslå at det er en oppgave Longyearbyen lokalstyre ikke kan klare alene. Vi må leve med et varslings- og evakueringsregime inntil videre, sier han.

– Men det er helt klart et politisk mål å komme oss ut av denne situasjonen. Bare stresset som følger med stadige evakueringer tilsier at vi må jobbe mot å gjøre oss uavhengig av skredvarsling, sier han.

Olsen er for øvrig glad for at skolen og området rundt er «friskmeldt» i rapporten. Det betyr at planlagte tiltak i dette området kan videreføres.

Mye informasjon

Skredrapporten baserer seg blant annet på feltbefaringer i terrenget. Kart, flybilder og gamle rapporter er studert. I tillegg har de som har utarbeidet rapporten pratet med folk i Longyearbyen, innhentet informasjon om historiske hendelser, gjort klimaanalyse og kjørt datamodeller som viser rekkevidde til skred.

Torsdag ble rapporten overlevert fra NVE til Longyearbyen lokalstyre. Den ble offentlig etter at Svalbardposten gikk i trykken. Avisen har bare fått hovedpunktene.

I vinter vil lokal snøskredvarsling og sørpeskredvarsling i Longyearbyen bli videreført fra i fjor vinter.

– Denne varslingen vil gi myndighetene på Svalbard beskjed når det kan være skredfare i en slik grad at hus kan være truet. Da har de lokale myndighetene et godt grunnlag for å ta sine beslutninger, sier Hoseth.

Powered by Labrador CMS