Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det tetner til

Er det selveste utviklingen som gjør at folk på død og liv må bygge hus på trappa til naboen? I byggesak etter byggesak ser vi resultatet av dårlig politisk håndverk, kombinert med overivrige entreprenører som plugger igjen hvert eneste sted hvor en bygning kan skvises inn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det er ille innerst i Vei 238, men sannelig kommer det til å bli riktig så utrivelig også langs Hilmar Rekstens vei. Grunnarbeidet er alt i gang med en ny boligrigg vis a vis Kroa. Det skal bli svært så interessant når beboerne begynner å klage på skutertrafikken kloss oppi husveggen. Det er som om planleggingen i Longyearbyen foregår etter et slags «går-det-så-går-det»-prinsipp. At folk klager er en naturlig reaksjon, at så får gjør det skyldes nok mer naturlig latskap og hang til sofakos.

Longyearbyen lokalstyre må ta seg sammen. Det nytter ikke å drive med småpirk rundt om i byen, men toe sine hender når det gjelder noe så fundamentalt som trivsel. Det er mulig å se litt lenger enn nærmeste hushjørne. La byen puste fritt. Ta inn over dere at folk har gjort sine valg ut fra nettopp det at Longyearbyen og Svalbard gir pusterom, og at de som har valgt å slå seg til her har gjort det på grunn av kvaliteter som ikke er like verdsatt andre steder. De som velger Svalbard tilhører en egen rase. Ikke ødelegg den kvaliteten. Svalbardposten støtter alle frifanter. Den fremste kvaliteten med Svalbard er det å kunne se langt. Den fremste kvaliteten med folket er individualismen: Den frie sjel. Stabukken, bråkmakeren og fugleelskeren.

Er det noen som med strak hals kan opplyse oss alle om hvilke lover og regler det er som gjelder i dalen? Må det være så snirklete at det kreves en hel gjeng byråkrater til å forvalte herligheten? Nytt boligfelt? Smekre bygninger langs Burmaveien? Er det så fortærende umulig? Gruvedalen var en slik barriere. Det er ikke lenge siden de første nybyggerne slo seg til i dalen. Nå er den fylt opp av bygninger i alle tenkelige valører. Slikt kalles visjoner, ispedd en god porsjon stahet.

Store Norske sin rolle murrer. Burde ikke eieren, Næringsdepartementet, en gang for alle frata selskapet eiendomsretten over Longyearbyen og overlater det hele til lokalstyret. Gruveselskapet sitter i en ubehagelig maktposisjon, i en gammel dunst av companytown. Lokalstyret later som om de kan si ja, tja og nei, mens det er gode, gamle Store Norske som rår grunnen. Vi ser det også når det gjelder hytteområdene. Også her har selskapet ingen forståelse for at en hytteeier ikke ønsker en nabo på trappa. Fortetting. Hvilket ynkelig ord.

Et annet ord som ikke lyder bra er «rullering». En byråkrat som slår frampå om rullering, bør øyeblikkelig bli irettesatt. «Delplanen for de fem hytteområdene innenfor Longyearbyen planområde begynner nå å få knapphet på ledige hyttetomter, og vi ser det hensiktsmessig å gjennomføre en rullering av plankartene for å få innregulert nye hyttetomter som vi kan tilby beboerne i Longyearbyen.» Slike formuleringer stinker. Ja, bare smak på «som vi kan tilby». Vi aner at det ikke bare er Longyearbyen som vil gi pustebesvær i tiden som kommer.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!