Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det hender vi trenger hjelp

Vi er alle skyldig Kristine Grimseth en stor takk for at hun så åpent sto fram i Svalbardposten forrige måned og fortalte om sine psykiske plager etter en bilulykke høsten 2005.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

I ulykken fikk hun en smell i hodet som gjorde at hun fikk problemer med å fungere normalt. Hun kunne ikke snakke med to personer i samme rom uten å få pipelyder i hodet. Ikke kunne hun se tv eller lese på grunn av svimmelhet og kvalme. Gradvis gikk hun inn i en depresjon som kunne fått fatale følger om ikke en slektning hadde tatt affære.

Verken Longyearbyen sykehus eller Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN i Tromsø, mente at det var behov for psykolog på Svalbard. Inntil Grimseth sto fram med sin historie. Responsen hun fikk var overveldende. I et leserbrev to uker senere sto nok en kvinne fram med en sterk historie: «Har mange ganger tenkt det samme som Kristine Grimseth, å fortelle min historie for å kunne hjelpe andre i samme situasjon, men jeg har vært for feig. At man har mistet kontrollen på denne måten, gjennom depresjon eller en eller annen form for angst, er ikke lett å innrømme», skrev hun i innlegget. Kvinnen skriver også at konsekvensen kan bli dramatisk dersom man ikke får hjelp i tide.

Det er noe med Svalbard og oss som holder til her. Vi skal på død og liv ikke vise fram vår sårbare side. Det er som om noe urgammelt henger igjen i landet, noe som grenser til forakt for svakhet, eller kan hende er det en fornektelse – en fortrengning. Kan hende var forholdene dog enklere den gang Svalbard var isolert fra omverdenen. Fellesskapet var atskillig tettere, det var trange brakkerom og felles bespisning. Folk var nærmest tvunget til nærkontakt.

Det fantes også en uoffisiell sosialtjeneste i form av en brakkesjef. Som oftest en voksen kvinne med moderlige egenskaper med en funksjon langt utover det å bare sørge for orden på brakka. Agnes Kvilvang, som var kokke på Stormessa i hine hårde dage, fungerte også gjennom mange år som mamma for mange i gruvebyen og rykket rett som det var ut for å ta seg av personer med problemer.

Vi lever på en øy langt nord i havet. Arbeidsforholdene er tøffe for mange og alkoholforbruket godt over landsgjennomsnittet. Mange er også flinke til å skjule hvordan de egentlig har det. Grimseth og andre peker på det problematiske ved å ha et fast tilbud på Svalbard. Longyearbyen er et lite, tett samfunn. I Svalbardposten uttalte Grimseth at det etter å ha gått gjennom en depresjon ikke var «noe ålreit å møte personen man har snakket med i butikken eller i et middagsselskap». Løsningen som fortoner seg som best er at fagfolk kommer fra fastlandet en eller to ganger måneden.

Under en orientering i Administrasjonsutvalget tirsdag kom det fram at Sysselmannen de tre siste årene har rykket ut 4-8 ganger året til personer som trenger psykologisk hjelp. Det er også registrert fire selvmord de fem siste årene i de norske bosettingene. Det er god hjelp også å snakke sammen. Kristine Grimseth har fått oss alle til å våkne.

Siste nytt i Nyheter

Ny art i Ny-Ålesund

Kronemanet, som skaper problemer i mange norske fjorder, er for første gang oppdaget på Svalbard.

By-bjørnene eskortert mot Van Mijen

By-bjørnen og hennes to halvvoksne unger ble natt til søndag på nytt drevet bort med politi-assistanse.

En turist fikk bot. Tre andre turister trodde de så isbjørn. I begge tilfellene rykket politiet ut.

Stengte veier

Vei 300 mellom Huset og Museumsveien er stengt etter skred inntil skiløypa lørdag morgen. Samme ettermiddag ble også veien opp til Gruvelageret stengt.

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!