Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det er ikke kull alt som skimrer

Hvilke reaksjoner vil bygge seg opp mot planene om en ny gruve i Lunckefjellet? Vil miljøbevegelsen gå løs på Store Norske, eller vil det bare bli med litt støy og rituell fekting?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Lite har skjedd siden Store Norske i begynnelsen av mars gikk ut med planene om en ny kullgruve i Lunckefjellet. Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF kjeftet litt, uten at det lå noe mer i det. Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund sa sannsynligvis noe, men det bar ikke over havet nordover. Store Norske har en lang vei å gå innen maskinene kan gå i gang med å entre inn i fjellet. Om Sysselmannen gir tillatelse til å starte avdekningsarbeidet på Marthabreen i løpet av sommeren vil det være første spadetak, for ikke å si gravemaskinskuff. Og tillatelse vil vel Store Norske få? Skulle forvaltningen si nei, er det et svært alvorlig signal.

Atskillig med dokumenter skal produseres før en eventuell produksjon av kull kommer i gang. Slikt tar tid. Første bunke ligger alt på bordet. Da høringsfristen for forhåndsmeldingen gikk ut 1. mai, hvor det var mulig for alt av organisasjoner og institusjoner med en viss tilknyting til Svalbard å komme med forslag til utredningsprogram, lå det 21 dokumenter i bunken. Av ni miljøorganisasjoner som fikk tilsendt forhåndsmeldingen med forslag til konsekvensutredning, var det kun to som tok seg tid til å svare: Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), som representerer over en halv million medlemmer i forskjellige friluftsorganisasjoner, og Verdens Naturfond WWF. Om det er et uttrykk for engasjementet vil lite skje. Svea Nord-prosjektet i en tidlig fase genererte atskillig mer støy. WWF bruker mange ord for å si at de ønsker kulldrifta avviklet, nedlagt og begravd. FRIFO bruker løskrutt, og minner om Svalbard høye miljøstandard og at «Svalbard skal være verdens best forvaltede villmark».

Alt er selvsagt i en svært tidlig fase, og uansett vil ikke miljøbevegelsen få siste ordet. Avgjørelsen om å si ja eller nei til en gruve i Lunckefjellet handler om ja eller nei til fortsatt norsk kulldrift på Svalbard. Vi har sagt det før, og gjentar gjerne, at et nei er nokså utenkelig. Ikke minst fordi de rødgrønne så tydelig har sagt at de vil satse i nord, i det de så ofte omtaler som Nordområdene. Svalbard har en enestående posisjon, nasjonalt og internasjonalt. Rent bortsett fra at turister ikke liker å se andre turister men aller helst vil se et glimt av ekte mennesker med ekte arbeid, folk som sysler med en primærnæring: fiskere og fangstfolk, bønder og fjellarbeidere, vil longyearsamfunnet krakelere og gå i oppløsning om kulldrifta legges ned. Kulldrifta er hovedbjelken, turisme, undervisning og forskning bare listverk.

At Staten valgte å støtte Store Norske under de vanskelige brannårene 2005-2006 er også et tydelig signal om kulldriftas betydning. Hvis ikke ville brannen i Svea Nord, og den ødeleggende gassulykka en måned tidligere, veid tungt nok til å avsluttet en gang for alle. Store Norske skal selvsagt holdes stramt i ørene. Også vi som bor her bryr oss om landet, og at selskap som Store Norske og Trust Arktikugol ikke skal kunne ture fram som de måtte ønske. Stortingsmeldingen neste vår vil gi svar på det meste. Inntil da folder vi våre hender.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!