Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det blir trangere

Svalbard er et land av øyer, noen svære, noen mindre – og et dryss av holmer og skjær. 63.000 kvadratkilometer fjell, isbreer, landtunger, tanger, odder og flyer som så vidt karer seg opp over havflata.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det er en mangslungen og uhyre rik liten verden vi holder til på, vi nordboere. De fleste av oss er mer enn fornøyd med å stulle rundt i nærområdet. Kan hende gjøre en sving innom nabodalen, en tur ut på fjorden, og kan hende en langtur i løpet av året. Vissheten om at det ligger et sted der ute som du ennå ikke har besøkt, er forlokkende. Det er ikke like viktig å dra dit som å drømme om det.

En gang var avstanden og beliggenheten en begrensning for å kunne dra til Svalbard. Ja, svært mange i Norge visste knapt mer om Svalbard enn at det visstnok var et stykke land der nord et sted. I det øvrige Europa var Norge langt mot nord, at det lå noen øyer spredt utover havet enda lenger nord var for de aller fleste et Ultima Thule – et skummelt og mytisk sted. Oppmerksomheten har økt kolossalt i nyere tid, og særlig de 10-15 siste årene. Årsaken er den bevisste satsingen på turisme. Antall fartøy som driver kystcruise utgjør helt klart den mest markante økningen. Av tall som er offentliggjort er det to forhold som er spesielt slående: Økningen av fjerne steder hvor turister går i land, og antallet som besøker stedene. Veksten har vært så markant at myndighetene allerede for flere år siden fastslo at noe måtte gjøres. I de to østlige naturreservatene er antall ilandstiginger 13 ganger høyere i 2005 enn i 1996.

Det hele er et underlig paradoks, for samtidig som myndighetene vil gjøre noe for å begrense trafikken, gjør de hva de kan for å øke tilstrømmingen. De to siste årene har en ny type turister dukket opp, de som vil hit for å beskue verdens undergang med egne øyne. Jorda er i ferd med å drukne, og de første som går under er visstnok bamsene her nord. Forskere kommer også for å gjøre egne observasjoner. Alle vil ut til de samme fjerne steder for virkelig å se elendigheten, og for på den måten å kunne fortelle resten av verden om tilstanden, slik at enda flere kommer for å sjekke om det virkelig står så dårlig til.

Nå varsles begrensninger. Arbeidsgruppen, den såkalte direktoratgruppen, som i april 2005 leverte «forslag til regulering av cruise- og båtturisme på Svalbard» til Miljøverndepartementet, foreslår en rekke tiltak. Dokumentet er et av flere bakgrunnsdokument når Sysselmannen nå går i gang med arbeidet for å begrense trafikken. Det vil bli innført en rekke endringer i verneforskriften, som i første omgang ser ut til å være spesielt myntet på turisttrafikken. Blant annet skal ilandstigning kun skje på bestemte lokaliteter eller i bestemte områder. Det gjelder særlig områder med rike kulturminner, og områder med dyreliv sårbart for forstyrrelser. Hunndyr av hvalross med kalver nevnes spesielt. Terrengslitasje og skader på vegetasjon er også brukt som argument for å begrense trafikken.

Turisme, sammen med kullvirksomhet, forskning og utdanning, er basisnæringer for norsk virksomhet på Svalbard. Spørsmålet er om turistnæringen er i ferd med å sage av eget bein, eller om det bare er myndighetene som vil rydde litt i underskogen av aktører.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!