Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Derfor skjedde ulykken

Tragisk: Tre personer omkom da et et russisk helikopter av typen MIL MI-8MT krasjet i en hangarbygning på Kapp Heer. Her blir en av de omkomne båret bort av mannskaper fra Røde Kors, Airlift og Sysselmannen. FOTO: Birger Amundsen

Derfor skjedde ulykken

Havarirapporten etter ulykken på Kapp Heer kritiserer helikopterselskapets landingsrutiner, manglende bruk av setebelter og dårlig brøyting.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2013 kl 08:31

På ettermiddagen søndag 30. mars 2008 havarerte helikopteret fra det russiske selskapet Aircompany Spark Plus på helikopterbasen Kapp Heer ved Barentsburg. Tre personer døde, tre ble hardt skadet.

Nå, fem år etter, er havari­rapporten fra Statens havarikommisjon for transport klar. Den kritiserer landingsrutinene til helikopterselskapet og slår samtidig fast at to av de omkomne kunne overlevd, dersom de hadde brukt setebelte.

Rapporten går også gjennom hendelsesforløpet før ulykken.


Stoppet i Longyearbyen

Like etter klokken 11 dro helikopteret til Pyramiden for å hente folk som arbeidet med å utbedre bygninger der. Deretter dro det til Longyearbyen for å sette av helikopterselskapets assisterende generaldirektør som var med for å kontrollere flygningene og besetningens prestasjoner. De ble der en stund for å vente på en passasjer som ikke dukket opp, men besluttet til slutt å dra uten ham.


Ventet på været

Før avgang fra Longyearbyen var helikopterkapteinen i kontakt med tårnet på Kapp Heer. Det hadde begynt å snø, og sikten var redusert. Kapteinen valgte derfor å utsette avgangen. Han var flere ganger i kontakt med Kapp Heer, og var bekymret for at flyplassen i Longyearbyen skulle stenge, slik at de ble nødt til å overnatte i byen. Klokken 15.40 fikk han beskjed om at sikten var 2.000 meter, og vinden var nordlig 3 sekundmeter. Da bestemte han seg for å ta av.

I helikopteret var kapteinen, styrmannen og en maskinist i tillegg til seks passasjerer.

Da helikopteret gikk inn for landing på Kapp Heer, var mannskapet forberedt på at helikopteret kunne komme til å virvle opp løssnø slik at de fikk siktproblemer. Styrmannen fortalte havarikommisjonen at han og kapteinen hadde avtalt å varsle hverandre, om de mistet visuelle referanser. Da skulle de avbryte landingen og fortsette rett fram ved hjelp av instrumenter. Maskinisten skulle lese av høyden, retning og rotorturtallet.

Ved landingen så styrmannen bakover og konstaterte at snøvirvler nærmet seg bakfra. Sikten ble dårlig, men han så fortsatt bakken under seg. Kapteinen sa at alt var i orden, men fem sekunder senere sa han at de var nær brøytekanten. De avbrøt landingen like før de berørte bakken, beveget seg forover og styrmannen mistet orienteringen. Like etter så han hangarbygningen. De traff den, og helikopteret falt ned på bakke­n. Kapteinen, maskinisten og en passasjer, omkom. Tre passa­sjerer ble alvorlig skadet.

Det lå mellom 18 og 22 milli­meter tørr nysnø i landingsområdet, og det kom vindkast.


– Uheldig framgangsmåte

Havarirapporten lot vente på seg i fem år.

– Det er på grunn av at det har vært for mye å gjøre i kommisjonen. Vi har hatt for mange oppgaver gående på en gang og utskifting av personell. Det har ikke noe med ulykken eller kompleksiteten av ulykken å gjøre, sier havariinspektør Tor Nørstegård.

Rapporten konkluderer med at helikopterbesetningen brukte en uheldig framgangsmåte under landingen. Det førte til at de mistet nødvendige visuelle referanser.

Ifølge den assisterende generald­irektøren fra Spark Plus, som var med på første del av flygingen, er det uakseptabelt å stoppe i lav hover i et område med løs snø. Han ville stått i høy hover og gradvis gått ned etter hvert som snøen var blåst bort. På godt preparerte plasser som Kapp Heer, ville han fløyet langs en lav glidebane med god hastighet og landet før snøfokket hadde rukket å nå igjen helikopteret. Havarikommisjonen støtter hans anbefaling.

I rapporten skriver de også at: «Den avbrutte landingen ble gjennomført med klare mangler ved besetningssamarbeidet.»

De mener at operatøren har et forbedringspotensial på besetningssamarbeid og standardisering av prosedyrer ved landing i løssnø. Kapteinen avbrøt landingen uten å si ifra, slik at styrmannen bare kunne anta hva som foregikk. Styrmannen og maskinisten hadde ingen avtalt rolle i forbindelse med den avbrutte landingen, og fikk ikke tildelt noen arbeidsoppgaver. Helikopteret var 50 grader ute av kurs, da det traff hangarveggen.


Brukte ikke belte

Havarikommisjonen påpeker at bruk av setebelter ville økt sikkerheten vesentlig og at både maskinisten og passasjeren sannsynligvis ville overlevd, dersom de hadde brukt setebelte. Både kapteinen og styrmannen var sannsynligvis fastspent. Flere passasjerer ble kastet rundt i kabinen og rapporten konkluderer med at det var lite sannsynlig at de brukte belter.

Havarikommisjonen mener også at bedre oppmerking og brøyting i utflygingstraseen kunne bidratt til å redusere risi­koen ved landinger i snøvær. Den opprinnelige landingsplassen lengst øst på flyplassen var ikke brøytet og ble ikke brukt da helikopteret gikk inn for landing. Kommisjonen mener ulykken kunne vært unngått hvis denne landingsplassen hadde vært brøytet og benyttet.

Det ble ikke funnet tegn til tekniske problemer med helikopteret.

Trust Arktikugol eier og driver helikopterbasen Kapp Heer. Spark Plus opererte helikopteret for dem fram til sommeren 2010, da skiftet selskapet navn til Gazavia. Convers Avia Airline overtok i mars 2011.


Saken henlagt

Sysselmannen hadde etterforsket saken ferdig i november 2008, og den ble henlagt på grunn av mangel på bevis. Sysselmannen valgte å ikke vente på havari­rapporten fordi det trolig ikke ville komme noe nytt i den. Om det skulle gjøre det, kunne de gjenoppta etterforskningen.

Det har ikke assisterende sysselmann Lars Erik Alfheim tatt stilling til om de skal gjøre.

– Jeg har ikke fått gått gjennom det, så det må jeg komme tilbake til, sier han.

Det har ikke lyktes Svalbardposten å få kontakt med Trust Arktikugol.

Les hele rapporten her!

Se bildet større

Tydelige spor: Det var denne 12 meter høye bygningen helikopteret kolliderte med. Den ligger cirka 100 meter fra det planlagte landingspunktet. I veggen til venstre er det hakk etter rotorbladene. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

Kom fredag: Rapporten fra havarikommisjonen. FOTO: Faksimile

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!