De er mestere på det meste, men ikke på CO2-utslipp

Lørdag 21. juli lå en av de nyeste og mest moderne skipene til det tyske rederiet TUI til kai i Longyearbyen i hele ti timer. Mens 2.750 passasjerer fra «Mein Schiff 5» tok seg en tur i byen eller en guidet ekskursjon til lands eller til vanns, fikk Svalbardposten komme om bord.

Temaet var miljø, og vi ble møtt på kaia av skipets miljøoffiser, serberen Dejan Radovic.

– På denne båten tar vi miljø på høyeste alvor, og vi har iverksatt tiltak i alle ledd for å være så miljøbevisste som mulig, kunne han forsikre besøket om.

Går non-stop

«Mein Schiff 5» ble ferdigstilt fra rederiet i Finland i 2016, med det nyeste av teknologi om bord. I en av restaurantene møter vi Doreen Kuempel, som er ansvarlig for hotellvirksomheten om bord, inklusiv informasjonen som gis til hver enkelt gjest.

Kuempel forteller at cruisene til Spitsbergen og Arktis er svært populære, og at de selger dem ut i løpet av minutter. Etter et cruise på over to uker, går båten til havn i Bremerhaven i Tyskland. Da tar det bare noen timer før det er lastet med nye passasjerer, og drar ut igjen. Skipet går non-stop til og fra cruisedestinasjoner på vidt forskjellige steder. Cruiseturistene på denne båten er i all hovedsak tyskere, som får en grundig «opplæring» før de går i land i Longyearbyen.

– Vi kommer med mye folk til et lite og sårbart sted. Det er derfor viktig å utdanne passasjerene om hvordan de skal oppføre seg, slik at vi ikke ødelegger noe, sier Kuempel.

I hånden holder hun et sugerør som ikke kastes etter bruk. Det vaskes og brukes på nytt.

– Det er et av flere små tiltak vi forsøker for å minske plastavfallet, forteller hun.

Optimalisert drift

På brua får Svalbardposten ikke lov til å ta bilder. En styrmann på skipet, som har en nettotonnasje på nesten 62.700, er spesielt opptatt av en ting som relaterer seg til miljø.

– Når vi kjører en båt på denne størrelsen er det viktig å sørge for at skipet ligger optimalt i vannet. Hvis den ligger dypere med baugen enn med akterenden, vil den bruke mer drivstoff. Det kan utgjøre så mye som et tonn i timen, sier han og forteller videre hvordan han og de andre på brua regulerer dette.

At skipet ligger riktig er ikke bare et spørsmål om miljø. Drivstoff koster penger, og det er enda en grunn til å sørge for optimal balanse.

På spørsmål fra Svalbardposten om hvor mye drivstoff skipet bruker, svarer mannen på brua, som ikke vil ha navnet sitt i avisen:

– Det aner jeg ikke.

Heller ikke miljøoffiser Dejan Radovic vet hvor mye drivstoff skipet bruker.

Skipets hjerte

Omtrent midt i båten ligger rommet hvor en rekke mennesker styrer driften av de fire motorene, hver på størrelse med en liten hytte. Nestkommanderende for maskinkontrollen, grekeren Konstantinos Marvouloeas, forteller om motorene og om arbeidet som gjøres for å få dem til å gå på en optimal måte.

Fra en av de mange i det samme rommet får Svalbardposten vite at «Mein Schiff 5» er et skip som i all hovedsak går på tungolje. Forbruket når båten ligger til havn uten landstrøm, som ikke finnes i Longyearbyen, er på om lag en kubikkmeter i timen. Når båten går for full fart på havet, bruker den anslagsvis 7,5 kubikkmeter med tungolje i timen.

Renser eksosen

Gassene fra motoren går gjennom en renseprosess. «Mein Schiff 5» har en kolossal såkalt scrubber om bord, som går fra skipets indre og helt opp til pipa på toppen. Dette er et system som sprayer avgassene med sjøvann for å fjerne en del stoffer som man ikke vil ha i lufta, blant annet svovel. Stoffene binder seg til sjøvannet, som etterpå spyles på havet. Når skipet ligger til havn, eller er nært land, kjøres et såkalt lukket system der scrubbervannet ikke skylles på havet, men holdes om bord til skipet er ute på havet igjen.

Utslippene av karbondioksid (CO2) er det ingen på «Mein Schiff 5» som snakker om.

– Stor forurenser

En som ikke har noe imot å snakke om CO2-utslippene fra skip som «Mein Schiff 5» er førsteamanuensis Håvard Karoliussen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Karoliussen jobber ved universitetets institutt for energi- og prosessteknikk i fakultet for ingeniørvitenskap, og kan gi et litt mer nyansert bilde av miljøavtrykket til «Mein Schiff 5».

– Mange turistskip som «Mein Schiff 5» har scrubbere som tar ut mye av svovelet fra avgassene. Men avgassen blir ikke helt ren for svovel, og det er også et problem at det forurensede scrubbervannet slippes ut i havet, sier han.

– Hva med utslippene av CO2 fra slike skip?

– De renses ikke. De går rett i lufta, sier Karoliussen og minner om at CO2 er drivhusgass nummer én, og den største årsaken til klimaendringene, som merkes spesielt godt i Arktis.

– Mer enn Energiverket

Svalbardposten fikk Håvard Karoliussen til å regne på CO2-utslippene fra «Mein Schiff 5» ut fra opplysningene om forbruket av tungolje som vi fikk om bord. Han sammenlignet skipets utslipp med Longyearbyen Energiverk, som bruker om lag 21.000 tonn bituminøst steinkull (kulltypen fra Gruve 7) i året, eller om lag 2,4 tonn i timen i gjennomsnitt.

Utregningene viste at når skipet ligger til havn, og forbrenner en kubikk tungolje i timen, slipper skipet ut 42 prosent av det Energiverket slipper ut av CO2-mengder i gjennomsnitt i timen i løpet av et år.

Når skipet går for full maskin, og forbruker 7,5 kubikkmeter tungolje i timen, viser førsteamanuensisens beregninger at det slipper ut 3,2 ganger så mye CO2 som Energiverket slipper ut i timen i gjennomsnitt i løpet av et år.

– Det er også interessant å sammenligne med en dieselbil. En kubikk med tungolje betyr 2,4 tonn CO2-utslipp. En dieselbil som forbruker 0,7 liter diesel og kjøres 12.000 kilometer i løpet av et år vil slippe ut om lag 2,3 tonn CO2, sier Karoliussen.

«Mein Schiff 5» slipper altså ut mer CO2 per time mens den ligger ved kai enn det en dieselbil, som kjøres betraktelig mer enn det som er vanlig blant biler på Svalbard, slipper ut i løpet av et helt år.

Imponerende kontroll

Etter en to timer lang guidet tur i skipet, kan det ikke herske noen tvil om at rederiet TUI tar miljø på alvor. Det de kan gjøre noe med, har de gjort noe med. Alt søppel og avfall om bord loggføres, og havner til slutt i en egen sentral der alt blir sortert i hele 14 fraksjoner, og senere levert til mottaksapparat på land. Noe blir sågar brent i en egen ovn, og asken blir deponert forskriftsmessig på land.

Skipet har et eget system for å rense gråvann og kloakk. Vann kjøres gjennom flere prosesser der alt plast blir fjernet først. Deretter tilsettes «snille» bakterier som virker rensende, og til slutt noen kjemikalier som gjør at mye av vannet fra funksjonene om bord er helt rent.

– Det er så rent at man kan drikke det. Vi spyler det over bord når vi er minst 12 nautiske mil fra land, sier miljøoffiser Radovic, som påpeker videre at rederiet går lenger enn det lovens bokstav krever på dette området.

Store CO2 utslipp til tross, besøkene fra cruisenæringen er med på å holde liv i samfunnet på 78 grader nord.

Store inntekter

Leder for Svalbard Cruise Network, Eva Britt Kornfeldt, hentet inn tall etter besøket av «Mein Schiff 5» og «Prinsendam», som også besøkte Longyearbyen 21. februar.

De om lag 3.500 besøkende genererte over en halv million kroner til Svalbards miljøvernfond. 70 prosent av passasjerene kjøpte utflukter av forskjellige typer på land. Og i snitt brukte passasjerene 675 kroner hver, som resulterte i over 2,3 millioner kroner til næringslivet.

Selv brukte Kornfeldt kvelden etter skipenes avreise til å rydde i sentrum, sammen med kollega fra Visit Svalbard, Helge Dahl Pettersen.

– Det er få søppelbøtter i Longyearbyen sentrum, og omtrent ingen askebegre. Det blir litt søppel etter sånne store besøk. Jeg synes det er greit at vi som representerer næringen tar en runde og rydder der det trengs, sier Kornfeldt.