Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Byen rører på seg – men står trygt inntil videre

Bygninger rører på seg på grunn av permafrosten, men eksperter ser ingen grunn til akutt bekymring, så lengre man undersøker og foretar normalt vedlikehold. FOTO: Ole Magnus Rapp

Byen rører på seg – men står trygt inntil videre

Permafrosten er fortsatt til å stole på. Men eksperter ber huseiere følge med hva som skjer med fundamentene.

Tekst:

Publisert:

I løpet av de siste 15 årene har temperaturen i den frosne bakken under Longyearbyen steget. På 15 meters dyp er minusgradene endret fra 6,4 til cirka 5. Laget som er tint om sommeren har økt fra 150 centimeter i 1999 til cirka 200 centimeter nå, viser tall fra prosjektet MOSJ, Miljøovervåking Svalbard.

Råte har blitt et økende problem. Mange som tror at pelene under huset er trygge, blir overrasket når de graver seg 20 til 30 centimeter ned.

Fastfrosset

– Vi kan være glade for at vinterstormene kommer nettopp om vinteren, da alt er fastfrosset her. Enkelte bygninger i Longyearbyen ville neppe tålt en skikkelig storm på sensommeren, sier Anders Ringheim, daglig leder i konsulentfirmaet Sweco.

– Et stadig våtere sommerhalvår gjør at mer permafrost tiner. Dette vil på sikt blant annet påvirke hvordan man bygger på frossen grunn, sier professor og permafrostekspert Hanne Christiansen ved Unis. Fra juni i år er hun president i det internasjonale samarbeidet mellom permafrost-forskere og hun har i en årrekke fulgt utviklingen lokalt og globalt.

Mindre forutsigbart

Christiansen viser til at gjennomsnittstemperaturen på Svalbard fortsatt ligger under null. Men også her endrer det seg, og når snittet havner på pluss kan mye bli mindre forutsigbart.

– Mange i Arktis bor på permafrost. Den er langvarig, og til å stole på. Men vi skal være oppmerksomme på at forholdene endrer seg, sier hun.

I Unis sitt overvåkningsfelt i Adventdalen, hvor laget som tiner hver sommer er fulgt gjennom 15 år, ser man at tiningen øker med en halv til en centimeter i året.

Professoren påpeker at det er viktig å forstå permafrosten. På Svalbard varierer det frosne laget i tykkelse mellom 100 og 400 meter. Den tiner fra oversiden, men også under fra påvirkes permafrosten av varme.

– Det meste i Longyearbyen er bygd på peler og jeg mener husene står trygt, om de ikke har byggetekniske mangler, og blir vedlikeholdt korrekt. Men vi skal være oppmerksomme på endringer som skjer, og byggeteknikken må endres deretter, sier hun.

Teknikk må endres

Anders Ringheim i Sweco arbeider med arktisk teknologi. Han kom til Svalbard første gang i 1988. Mye har forandret seg siden.

– Råte er et relativt nytt fenomen. Vi ser at trepelene råtner i overgangen mellom bakke og luft, og ødeleggelsene er verst like under bakken, sier Ringheim.

Han og hans firma gir byggetekniske råd til hvordan nybygg bør fundamenteres. De arbeider også med hvordan eksisterende bygg kan ombygges for å stå trygt i nye 50 år. Det pågår en kontinuerlig prosess med å refundamentere utsatte bygg i byen.

– Her finnes ingen fasit. Enkelte hus fra 1940 årene står fullstendig stabilt ennå, mens bygg fra 1970 tallet rører faretruende mye på seg. Vi anbefaler huseiere at de følger med husets «føtter», sier han.

Enkelte steder står pelene skjevt, og huseierne tror alt har forskjøvet seg. Når man undersøker viser det seg at pelene er brukket like under bakken.

De senere årene har en gått mer over til trykkimpregnerte peler, samt peler av stål. Man fundamenterer også dypere, på Elvesletta har de benyttet tolv meter lange peler, men ikke i fjell, andre steder åtte til ni meter. På en del eldre bygninger går pelene tre til fire meter ned i bakken.

De siste årene er også et system med stålrammer som legges oppå bakken, og kan justeres dersom bakken hever eller senker seg, blitt brukt i Longyearbyen. Blant annet under to av Spitsbergen Travels bygg i Nybyen.

– Bygg på fjell

Både Hanne Christiansen og Anders Ringheim er forundret over at det ikke bygges mer på fjell.

– På Grønland foretrekker man fjell, foran å bygge på permafrost. Enkelte bygder klamrer seg fast oppover fjellet, mens her i Longyearbyen bygger man på frossen grunn, sier Christiansen.

– Her i Longyearbyen virker det som om kulturminnevern går foran. Det burde vært bygd mer på fjell. Det finner man på Skjæringa, langs Burmaveien og enkelte steder på Elvesletta, sier Anders Ringheim, som ber myndighetene se med nye øyne på steder man kan bygge.

Daglig leder Håvar Fjerdingøy i Store Norske Boliger er den største boligeieren i Longyearbyen.

– Vi bygger om fundamentene der det behøves, og må nok øke tempoet. Råteskader på trepelene er en utfordring, sier han.

Se bildet større

Professor Hanne Christiansen ved Unis er internasjonal ekspert på permafrost, og følger blant annet med at forskningsparken står trygt. FOTO: Ole Magnus Rapp

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet ble leteaksjonen avsluttet.

Lørdag var Sysselmannen i Bolterdalen for å kontrollere skutere og skuterkjøring.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

 
En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!