Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Bukken og havresekken

Å sette bukken til å passe havresekken er aldri klokt hvis hensikten er å ta vare på det som er oppi sekken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Dersom hensikten derimot er at bukken skal få seg et godt måltid, blir saken en ganske annen.

For noen uker siden la Sysselmannen fram forslaget til endringer i verneforskriften for nasjonalparker og naturreservater på Svalbard. Høringsfristen er om knappe to uker, og nå begynner innholdet å synke inn, hos turelskende fastboende og i reiselivsbransjen. Det foreslås å stenge av store områder for cruiseturismen og lage generelle ferdselsforbud ved en rekke kulturminner. Man tar i bruk føre var-prinsippet, for å komme et eventuelt miljøproblem i forkjøpet. At det lages regler for å beskytte den sårbare naturen og kulturminnene er i seg selv både forståelig og naturlig. Det er norske myndigheters plikt å forvalte Svalbard på en best mulig måte, og det er en bedre forvaltningspolitikk å forhindre slitasje enn å innføre avbøtende tiltak når slitasjen er et faktum.

Det som er vanskeligere å svelge er måten et slikt forslag blir utarbeidet. Og at bukken settes til å passe havresekken. Vi har noen få instanser i Norge som blir koblet inn hver gang det er snakk om å innføre nye eller endre gjeldende forskrifter på Svalbard. Norsk Polarinstitutt (NP) er en av dem. Instituttet er en faginstans som i de fleste slike sammenhenger uttaler seg om hvordan de mener man best kan forvalte Svalbard. Samtidig tilrettelegger de for sin egen forskning på øygruppa, og blir dermed sittende med bukta og begge endene. I denne konkrete høringssaken har NP på den ene siden kommet med faglige innspill til hvorfor visse områder bør skjermes for turisme, og på den andre siden ønsker de selv å bruke det samme området til egen forskning, som et referanseområde, mest mulig urørt av mennesker. Ingen stiller spørsmål om hvilken slitasje forskningen selv skaper. Eller om det er riktig at en forskningsinstitusjon, som selv er avhengig av egen tilstedeværelse på Svalbard, bør ha så stor innflytelse når regler skal lages. Ingen har heller spurt reiselivet om en faglig vurdering sett fra deres ståsted.

Denne saken åpner imidlertid også for en diskusjon om hva reiselivet selv kan gjøre, for å være føre var. Forhåpentligvis er det ikke for sent å stoppe karusellen der stadig flere higer etter å komme seg til de mest avsidesliggende steder, koste hva det koste vil. Hvem er det som skaper behovet - turistene eller bransjen selv? En turist, som kommer til Svalbard for første gang, trenger kanskje ikke å seile rundt hele Spitsbergen og gå i land på hver en strand. For noen kan bare det å trekke inn polarluften på 78 grader nord være nok.

Med det takker jeg for meg. Tre måneder går fort, og min tilmålte periode i redaktørstolen er allerede over. Takk for alle innspill. Takk for ros og ris. Takk for følget.

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!