Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Borte bra – hjemme verst

Det er like besynderlig hvert eneste år: Vi sitter der og glaner opp mot nattsvart himmel – midt på dagen. Ser lysninga over Sarkofagen, de kvasse fjellene, lys fra snøskutere nedover Longyearbreen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

«Neida, det er ikke lenge igjen nå,» sier vi. Vi venter på streif av lys. Og så en dag flommer det, og vi kjenner oss lette til sinns og drar av gårde over breene, innover dalene. Gjerne mot nord. Vi rekker å snu oss fire, fem ganger, så er det forbi. Så er det vår og så mai. Og i juni legger alle som en av gårde – flylass på flylass mot sør. Og så er det juli og høysommer – og byen står ribbet tilbake.

Det er så underlig stilt. Ingen skramlende, hoiende unger på skaterampa. Knapt en sykkel å se. Ikke en barnevogn. Gnistrende sol fra skyfri himmel, ikke hver dag, gudbedre, men mer en nok for oss alle som er igjen her nord. Nå og da speilblankt hav. Et yrende fugleliv. Blomsterprakt. Skimrende klart. Landet har en annen puls sommerstid, og Longyearbyen ikke minst. For rett som det er blir stillheten brutt av skokker mennesker veltende innover dalen. Her om dagen la cruisebåten «Costa Atlantica» til ved Bykaia med 3.000 mennesker om bord. Mens man snirkler seg fram med bil mellom kaia og sentrum kan man saktens undre seg over at såpass mange i skokken ser ut til å ha mistet kontakt med deler av hjernen. Enkelte ser ut til å oppfatte Svalbard som en annen planet.

Hvor kan du dra om du vil oppleve det opprinnelige, det som gjerne omtales som «uberørt villmark»? Finnes det noe igjen for en puritansk stakkar? Før i tiden skulle du være godt kjent for å treffe mennesker i terrenget. Nå skal du være godt kjent for å unngå å treffe mennesker. Oppskriften er like enkel som den er besnærende: Dra dit hvor ingen har satt sine spor. Unngå hytter og andre kulturminner. Folk drar dit folk har vært før. Turistene gjør ikke det av egen fri vilje, de gjør det fordi noen bringer dem dit. Den som peker vei er arrangør og guide. En guide har mer å fortelle der hvor det har vært folk. Der kan hun fortelle om den gang i 1906 da fem mann klorte seg fast i en skarve plankebu, mens stormen herjet. Og der ligger tre mann begravd, der ja, under steinrøysa.

Trafikken på alle nivå har økt, tildels voldsomt også. Og det ikke bare innenfor det ene av tre satsingsområder med statlig godkjenning; turismen, men også når det gjelder forskning. Denne sommeren er aktiviteten særlig stor på grunn av Det internasjonale polaråret, IPY. Hvor bærer så dette hen? Finnes det et naturlig tak der ute et sted, et tak som tåler trykket?

I mellomtiden kan vi som suller rundt her i dalen holde et øye med Operafjellet og tilstanden på stetten i sjampanjeglasset. Det er først når den går at sommeren er her – for fullt. Til tross for globalt høytrykk og generell pessimisme ser stetten ut til å være særdeles massiv i år. I så fall har vi igjen mye sommerglede innen høstmørket kommer og tar oss alle som en.

Siste nytt i Nyheter

Nominert til ærespris for arbeidet under skredet

Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen ledet redningsarbeidet.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!