Blindpassasjerer påvirker Svalbards artsmangfold

Svalbard er en av verdens minst berørte villmarker, og det er et mål for norsk forvaltning å beholde det slik. Økt ferdsel til og innen Svalbard øker innførsel og spredning av fremmede arter. I tillegg gjør pågående klimaendringer at flere arter vil kunne etablere seg. Dette kan endre naturmiljøet betraktelig.

Det er to måter nye arter kommer inn i et nytt område på; enten ved utvidelse av eksisterende utbredelsesområde, eller ved transport fra mer fjerntliggende områder.

Frø og insekter er ofte blindpassasjerer med reisende. Frø kan ligge i jorden i mange år før de spirer, gjerne fra 50 til 100 år. Det vi transporterer inn i dag, kan derfor først bli synlig i fremtiden, en tid der varmere klima vil gi innførte arter et fortrinn over de konkurransesvake, arktiske artene. Marine arter kan få haik med båter, og arter som sprer seg i sjøen er bortimot umulig å utrydde når de først har etablert seg.

Introduksjon av arter er en av de største miljømessige og økonomiske truslene mot eksisterende økosystemer sammen med habitatødeleggelser. Vi vet ikke hvilke endringer innførte arter vil skape for Svalbards natur. Det går mange år fra ankomsten til de bygger opp store livskraftige populasjoner som kan utgjøre en trussel. Det vi vet er at når en art først er etablert, er det svært ressurskrevende å bli kvitt den igjen. Det har vi sett mange eksempler på for eksempel i Antarktis, Australia og Norge. Derimot er det forholdsvis små ressurser som skal til for å hindre innførsel ved menneskelig aktivitet. Det tar bare minutter å rengjøre sko og utstyr før reise til Svalbard. Innføring av marine arter kan begrenses ved hyppig vedlikehold av ytre skipsskrog og strenge bestemmelser for håndtering av ballastvann.

Mange som har ankommet Svalbard lufthavn har blitt møtt med tilbud om gratis skorens. Det var en studie av hvor mange frø hver reisende tar med seg på skoene. I snitt var det fire frø og to mosefragmenter. Med rundt 70.000 flypassasjerer per år blir dette cirka 270.000 frø. En fjerdedel av frøene spirte ved dagens svalbardklima (testet under trygge forhold ved Unis). I tillegg kommer cirka 30.000 reisende med båt. Nå i sommer har vi undersøkt hvor mange frø og smådyr de tar med seg. Tilsvarende gjorde vi undersøkelser av hva kullbåtene hadde med seg i ballastvann-tankene. Resultatene viste mellom 100.000 og 100 millioner organismer per båt, som dumpes i Svalbards kystfarvann, særlig ved Svea og Barentsburg. Båter av alle størrelser tar også med seg en skare av organismer som vokser på skroget. Vi kjenner ikke overlevelsen av disse, men selv en overlevelse på 0,1 prosent utgjør tusener av levende organismer per år.

Naturlig spredning av frø og smådyr skjer hovedsakelig over korte avstander: de aller fleste frø vil havne innen noen meter fra morplanter, og de fleste insekter har en relativt kort flyveradius. Det hender derimot at noen frø eller insekter spres over lange distanser ved naturlige prosesser som vind, havis, fugler og lignende. Det er svært sjelden man kan observere naturlig langdistansespredning direkte. Man kan derimot avdekke tidligere spredningsruter ved å studere genetisk slektskap mellom individer i for eksempel Svalbard, Grønland, Skandinavia og Russland, slik vi har gjort med en rekke arktiske plantearter. Studiene visste at individene på Svalbard var nærmere beslektet med individer i Russland og på Grønland enn i Skandinavia. Dette var overraskende ettersom den viktigste trekkruten for fugl til Svalbard er fra Skandinavia. En mulig forklaring er at frø har blåst over isen. Dersom dette er korrekt, vil smelting av havis medføre færre naturlig spredte organismer til Svalbard i fremtiden.

Ved naturlig spredning er det størst sjanse for at de artene som det finnes mest av i Svalbards naboregioner vil spre seg videre til Svalbard. Disse artene lever allerede sammen med mange av de samme artene som finnes på Svalbard. De vil med stor sannsynlighet møte sine naturlige konkurrenter og fiender dersom de kommer til Svalbard. De forventes derfor ikke å ha stor påvirkning på Svalbards økosystem dersom de etablerer seg. Menneskespredte arter langveisfra, hører hjemme i helt andre typer økosystemer og kan ha liten påvirkning på Svalbards økosystem siden de vil være dårligere tilpasset leveforholdene enn de stedegne artene. I tillegg er det vanligvis bare en liten andel av de innførte artene som er i stand til å etablere seg og bli en trussel mot stedegen flora og fauna. Disse kan derimot påføre det eksisterende økosystemet betydelige effekter ved at både artsmangfold og antallet av hver art reduseres betraktelig. Blant de mest kjente eksemplene på slike arter er tromsøpalme, kjempespringfrø, lakseparasitten Gyrodachtylus og kongekrabbe.
Arter som er uønsket i vår natur blir svartelistet. For Svalbard er det så langt kun gjort vurderinger av karplanter for svartelisten. Det er registrert cirka 100 fremmede plantearter på Svalbard. Sammenlignet med 164 naturlige arter, er dette et stort antall. Alle de fremmede artene vokser ved dagens eller tidligere bosetninger. Under våre registreringer de siste årene i Barentsburg, Pyramiden og Longyearbyen, fant vi til sammen nærmere 40 innførte plantearter. Av disse har vi vurdert flere til lav risiko, det vil si arter det bør følges med på. I tillegg har vi vurdert hundekjeks til høy risiko. Den setter frø i Barentsburg. På fastlandet er arten typisk og ofte dominerende i fuglefjell. En spredning til fuglefjell på Svalbard kan utgjøre en trussel mot flere rødlistede lokale karplanter. I tillegg vil hundekjeks gi skjulesteder for fjellrev, som da lett kan gå til angrep på fugl.

Det er også registrert en rekke innførte småkryp ved bosetningene, både innomhus og for eksempel i gjødselhaugene ved Barentsburg. Når det gjelder marine arter, er det så langt bare registrert nye arter på Svalbard som har utvidet sitt utbredelsesområde nordover fra tilliggende områder lenger sør. Eksempler på dette er blåskjell og torsk. Siden disse har sin naturlige utbredelse i nærliggende områder, vil de muligens ha liten eller ingen registrerbar effekt på de nye økosystemene. Økte havtemperaturer og mindre havis i polområdene vil føre med seg økt skipstrafikk. Dette øker faren for at fremmede arter langveis fra kommer til Svalbard. Arter som kongekrabbe og snøkrabbe står allerede på terskelen til havområdene rundt Svalbard, og det er kjent at blant annet kongekrabben har betydelige effekter på bunnfaunaen i de områdene på fastlandet hvor den er tallrik.

Arter som er truet blir rødlistet. Det er tre pattedyr og 18 fugler som er rødlistet på Svalbard. Videre er en høy andel av floraen på Svalbard er rødlistet. Dessverre overlapper områder med flest ilandstigninger i stor grad med områder der de mest sårbare, rødlistede artene vokser. Dette utgjør en dobbel trussel for rødliste­artene: De kan bli tråkket ned, eller folk kan transportere med seg frø på sko eller klær som med tiden kan utgjøre en trussel for rødlisteartene.

Hvordan kan du bidra til å bevare Svalbards unike natur? Gjør det til en vane å børste av jord og synlig biologisk materiale fra sko, teltplugger, bildekk og så videre før ankomst til Svalbard. AECO innførte i sommer rengjøring av sko og utstyr før ilandstigning på flere cruisebåter. Vi testet effekten av dette, og den var stort sett bra. Informasjon til reisende, reduserte innførselen betraktelig. Du kan informere dine egne gjester og dermed bidra til å bevare miljøet på Svalbard.

Reisende til Svalbard betaler et gebyr til Svalbards miljøvernfond. Fondet har støttet flere prosjekter som studerer innførsel av arter til Svalbard. Videre har fondet støttet studier av rødlistearter, noe som har bidratt til koordinatfesting av forekomster med mer. Bosatte på Svalbard kan få miljøgebyret refundert, men ved å betale gebyret bidrar du til å støtte studier som er viktige for en bedre forvaltning av Svalbards arter.

Inger Greve Alsos, Jan H. Sundet, Steve Coulson og Chris Ware