Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Beredskapen på Svalbard var tema

Et vanlig ambulansefly henter skadde etter isbjørnangrepet ved Von Postbreen i 2011. En nevrokirurg kunne da bli med postflyet som skulle av gårde nesten samtidig. Ambulanseflyet hadde ikke kapasitet til å ta legen med. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

– Beredskapen på Svalbard var tema

Likevel vedtok helseforetakene at det ikke blir noe av kvante­spranget for beredskapen for Svalbard. Skal det bli noe av jetflyet må flere blir med på spleiselaget.

Tekst:

Publisert:

Det blir et jetfly på Gardermoen fra 2019, resten av flytjenesten blir som i dag, meldte Luftambulansetjenesten ANS mandag.

Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord forteller at Svalbard var tema i møtet der ambulanseflykabalen ble lagt.

– Det ble diskutert hvordan vi skal prøve å få til en god beredskap, særlig ved ulykker. Da vil vi rekvirere det flyet som vi skal gå til innkjøp av til Gardermoen, sier han.

Helse Nord er enige i at det ideelt sett skulle vært jetfly også i Tromsø, men kostnadene ble for store, anslagsvis 60 millioner kroner dyrere.

– Vil dere forsøke å få midler til det via andre kanaler?

– Tidligere, da propellflyene ikke fikk lov til å fly tur-retur Svalbard, leide vi inn jetfly som vi hadde i beredskap. Det er det fullt mulig å gjøre, dersom det kreves for god beredskap på Svalbard. Da må i så fall flere være med å betale, sier Vorland.

Mens jetflyet i Tromsø ble fjernet fra planene, blir det kjøpt inn et jetfly til Gardermoen.

– Hvorfor blir jetflyet plassert der i stedet for i Tromsø?

– Flyet brukes blant annet til organhenting. Vi hadde en strategiplan for nord og en for sør. Når det var vi i nord som endret vår plan, er det naturlig at det ikke ble noen endring i deres fly på Gardermoen, sier Vorland.

Skuffet sysselmann
I mai kom meldingen om at det skulle stasjoneres jetfly både i Tromsø og Oslo.

Dette skulle ifølge Luftambulansetjenesten selv utgjøre et kvantesprang for beredskapen på Svalbard. Jetfly er raskere, har lengre rekkevidde og kan ikke minst ta mer last enn dagens propellfly. I innstillingen mandagens møte mellom de administrerende direktørene i landets fire regionale helseforetak ble det imidlertid gjort helomvending, uten at myndighetene på Svalbard var med i prosessen. Etter at innstillingen var klar, og bare dager før det endelige møtet, hadde Helse Nord telefonmøte med Sysselmannen. Sysselmann Kjerstin Askholt er skuffet over prosessen og avgjørelsen.

– Det store spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan Svalbard ble vurdert. Nå har vi en situasjon der vanlige passasjerer og post kommer med jetfly, mens pasienter kommer med propellfly. Jeg kan ikke se at en slik avgjørelse kan tas før den har vært oppe i Polarutvalget. Da fungerer ikke systemet, slik jeg ser det. Det syns jeg er uheldig i en så viktig sak, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

Hun viser også til DSB-rapporten etter skredet fra Sukkertoppen i desember i fjor, som blant annet sier: «På bakgrunn av Svalbardmeldingen, Sysselmannens revisjon av Svalbard ROS, den pågående skred- kartleggingen og denne evalueringsrapporten anbefales det at ulike sektormyndigheter i samarbeid definerer nivåer for risikoaksept, og videre hvordan beredskapen skal dimensjoneres.»

– Ingen kommentar
Helse- og omsorgsdepartementet skal orientere Polarutvalget om saken først fredag, flere dager etter at det ble bestemt at Tromsø ikke får jetfly.

Ekspedisjonssjef Øystein Mortensen som er leder for Polarutvalget ønsket ikke å svare på hva de synes om at de ikke ble konferert før ambulanseflysaken ble avgjort, og om de mener prosessen har gått riktig for seg. Svalbardposten fikk svar fra presserådgiver Andreas Bondevik som viser videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

«Polarutvalget er et koordinerende og rådgivende organ for sentraladministrasjonen ved behandlingen av svalbardsaker. At polarsaker forelegges for Polarutvalget, endrer ikke vedkommende fagdepartements avgjørelsesmyndighet og vedkommende fagstatsråds konstitusjonelle ansvar for avgjørelsen», skriver han.

Skal orientere
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet svarer at det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for de prehospitale tjenestene og beredskapen nasjonalt inkludert Svalbard, og som skal fatte vedtak i slike saker.

«Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at Helse Nord hadde møte med sysselmannen på Svalbard og et større møte med politikere og fagfolk i Alta før beslutningen om ikke å etablere jetfly i Tromsø», skriver hun.

På møtet fredag har departementet invitert Helse Nord til å presentere vurderingene de regionale helseforetakene har gjort, og som ligger til grunn for beslutningen.

Anskaffelsen av nye ambulanseflytjenester fra 2019 sendes ut på anbud. Endelig avgjørelse skal tas sommeren 2017.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!