Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ber folk skru ned varmen

Rasmus Bøckman og Marianne Aasen i samtale under en pause i enøk-konferansen. FOTO: Eirik Palm

Ber folk skru ned varmen

Litt overraskende kanskje, men strømsparing i Longyearbyen fører til knapphet på fjernvarme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2015 kl 10:40

– Skru ned temperaturen på radiatoren, slår Marianne Aasen, sjef for teknisk sektor i Longyearbyen lokalstyre, fast.

Har nådd toppen

Lavere forbruk av strøm og varme stor på dagsorden under konferansen om energiøkonomisering i Longyearbyen kulturhus onsdag. Målet med konferansen var å belyse utfordringene Longyearbyen står overfor med framtidas energibærer. Dagens kullkraftverk er rustet opp til en levetid fram til 2038, men tiden er knapp om det skal planlegges, tilrettelegges og bygges nye kraftkilder.

– Vi kan ikke øke kapasiteten på dagens anlegg, og det er viktig å komme i gang med prosjekt «framtidig energibærer». 20 år er veldig kort tid når vi snakker om en energibærer i Longyearbyen, sier Aasen.

Sparing

Sektorsjefen sier det også har blitt en utfordring å skaffe nok varme.

– På kalde dager klarer vi ikke å produsere nok fjernvarme med Energiverket.

Oppmerksomheten på å få ned strømforbruket har vært stor og konstant de siste årene, men for hvermannsen betyr det lite om radiatoren står stilt på 3 eller 4, siden prisen blir den samme. Situasjonen kan imidlertid bli en annen, for dersom det må suppleres med diesel, får det konsekvenser for strømprisen, som allerede er Norges høyeste. Til sammenlikning koster det 350.000 kroner dagen å kjøre dieselaggregatene når energiverket faller ut.

Å bygge en tredje kjele på et så gammelt kraftverk er uaktuelt.

– Men er alle bevisste blir det nok til alle, sier hun.

I tillegg mener hun at private må ta ansvar, og oppfordrer private eiere av rørkasser til å isolere dem bedre for å unngå svinn.

Paradoks

Folk og bedrifter har gjort en innsats for å spare strøm. I tillegg har Longyearbyen lokalstyre gjort flere energisparende tiltak. Det har skapt litt av et paradoks, for når forbruket av strøm blir mindre går det utover produksjonen av fjernvarme.

– Vi har blitt flinke til å spare strøm, men nå har man spart så mye på strømmen at det blir mindre varme. Det må vi også tenke på, sier Rasmus Bøckman, som er driftsingeniør for fjernvarme i Longyearbyen lokalstyre. 

På en vanlig dag er det strøm og varme nok, men på kalde dager merkes det. Forskjellen på minimum og maksimum last fra Energiverket er stor, men når det gjelder toppene er det lite eller ingenting å gå på lenger i strømproduksjon.

Bøckman mener strømprisene gjør at strømsparende tiltak raskt lønner seg.

– Du skal gjøre temmelig mye galt for at det ikke skal lønne seg med strømsparende tiltak her, sier han.

300 lastebiler

Flere bedrifter har iverksatt tiltak for å bruke mindre energi og spare miljøet. Blant andre er LNSS i ferd med å bytte ut lastebilparken for å få ned driftskostnadene og utslippene. Det må 300 nye Euro 6-lastebiler til for å slippe ut like mye som en sliter fra 1990-tallet.

– Vi har i dag brukt tre millioner kroner på enøk-tiltak, sier administrerende direktør Frank Jakobsen, og forteller blant annet om lyssensorer og tids- og temperatursperrer for motorvarmerne.

LNSS har også erfaringer med solcellepaneler på boligblokkene på Elvesletta, hvor
strømproduksjonen var mer enn dobbelt så høy som produsenten hadde ventet. Årsaken var sollys som ble reflektert i dalen.

Nå jobber også KSAT med et solcellepanel-prosjekt, men stasjonssjef Ole Petter Storstad kan ikke i dag si om det kommer i 2016 eller -17.

– Vi snakker om et halvstort anlegg, sier han.

I tillegg planlegger Svalbard Bryggeri å bruke restavfall fra ølbryggingen til energiproduksjon.
Konferansen ble arrangert i samarbeid med Visit Svalbard og Svalbards miljøvernfond.

Siste nytt i Nyheter

Se ødeleggelsene

Svalbardposten har vært i skredområdet.

Møter boligeierne mandag

Verken Sysselmannen eller lokalstyret ønsker folk øverst i Lia, men det er fremdeles flere spørsmål knyttet til hva som skjer videre.

– Jeg er sjeleglad for at vi flyttet ut

Elisabeth bodde i leiligheten i 14 år. Skredet raserte den bare måneder etter at hun flyttet ut.

 
Her traff skredet

Elleve personer var i huset da snømassene flyttet huset. Ingen ble fysisk skadet.

Prioriterer sikring i år

NVE mener den siste skredhendelsen viser at det er viktig å raskt få på plass permanent skredsikring.

Gamle sykehuset - et økonomisk mareritt

For ett år siden ble Gamle sykehuset evakuert og dørene boltet igjen. For eierne har investeringen i egen bolig blitt en katastrofe.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!