Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Barndommens stubber

DET VAR EN GANG: Birger Johan Lund ved restene av gamle Longyearbyen på dagen 70 år etter at han ble født her. Han vokste opp i ei av de innerste brakkene i dalen, som ble ødelagt under det tyske angrepet høsten 1943. FOTO: Birger Amundsen

Barndommens stubber

Lundhytta i Advent-dalen var tumleplassen hans. Hytta hvor tyskerne under krigen opprettet sin første meteorologiske stasjon på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Birger Johan Lund var fem år gammel da han, sammen med familien og resten av befolkningen i Longyearbyen, høsten 1941 ble evakuert til Skottland. Nå er han tilbake på gamle tomter hvor stubber av fundamentene er alt som er igjen av brakka han vokste opp i. Lund står der, midt i det som en gang var gamle Långjaaar, og myser utover dalen.

Det gikk nærmere tjue år fra evakueringen til han en dag i august 1960 var tilbake i Longyearbyen. Den første tiden på skeideverket på Hotellneset, hvor han sto dag ut og dag inn og plukket stein unna kulla som strømmet forbi på transportbeltet.
– Etter å ha drevet på med det en tid, snakket jeg med min onkel Charles Lund. Han var stiger og skaffet meg jobb på strossa i Gruve 5, forteller han.

Birger Johan Lund har et usentimentalt forhold til Longyearbyen, og Svalbard. Da han våren 1962 forlot Svalbard for godt, gjorde han det uten tungt hjerte. Der han står og myser, minnes han hvordan elva, som i dag er temmet i ett løp, flommet utover hele dalbunnen. Han husker klasseskillet, brakketilværelsen i Nybyen, Stormessa og restaurantkveldene Shang-Po-Lar i Sverdrupbyen.

Det var tre av Lund-brødrene fra Harstad som havnet på Svalbard på 1920-tallet: Hans, Gustav og Charles. Faren Hans Lund var eldst. Han startet sitt svalbardliv som fangstmann sammen med Hilmar Nøis i 1928 og var med på å bygge hytta «Kap Hvile» på Gråhuken.
I Austbotnhytta i Wijde-fjorden står det skrevet på veggen: «Hilmar Nøis og Hans Lund Paa tur til Advent bay den 22 Januar. Kom tilbake den 17 Marts.»
– Pappa snakket aldri om fortiden, i alle fall ikke til meg. Derfor vet jeg lite om hva han drev på med som fangstmann, annet enn at han var med på et forlis med Hilmar Nøis på nordsida av Isfjorden.

Faren avslutta fangstlivet og begynte som gruvearbeider i Longyearbyen. Han kom også til å eie den mest sentrale hytta på Svalbard under andre verdenskrig – ofte omtalt som Lundhytta eller Hans Lund-hytta. Kort tid etter at Svalbard var evakuert i 1941, etablerte tysk flyvåpen en meteorologisk stasjon i hytta under kodenavn Bansø.
– Jeg husker at vi var mye på hytta og bruddstykker av at vi lekte der. Jeg mener også å huske at min far gravde ned enkelte ting ved hytta før evakueringen. Om det senere er gravd fram, vet jeg ikke.

Siste nytt i Nyheter

Kansellerte på nytt

I dag kom det ett postfly til Longyearbyen, det første siden fredag. Dagens ekstrafly er nå kansellert, noe som blant annet får konsekvenser for Svalbardposten.

Ingen nye bjørneobservasjoner

Binna og de to ungene ble sist sett midt på dagen i Endalen. Sysselmannen ber folk være ekstra vaktsomme.

Møtte binna på nært hold

Kjørte bak bjørnene for å få dem ut av Vei 238.

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!