Banken stengte pengestrømmen

Helga før løsningen for Store Norske ble presentert, stanset DNB kreditten til kullselskapet. Nå puster alle lettet ut, men nye oppsigelser kan komme.

Styret i Store Norske, med styreleder Annette Malm Justad og administrerende direktør Wenche Ravlo i spissen, hadde denne uka et tre dager langt styremøte i Longyearbyen.
Publisert

Løsningen kom i tolvte time. DNB er bankkontakten til det kriserammede kullselskapet, som i sin tur er helt avhengig av kreditt. Men fredagen i forveien var det full krise. Etter det Svalbardposten kjenner til, knep DNB igjen kreditten mindre enn en uke før løsningen ble presentert. Dermed hadde selskapet i praksis vært konkurs om regjeringen hadde nølt lenger med en løsning.


Bekrefter

Hendelsen viser hvor kritisk det var for hjørnesteinbedriften.

Flere kilder i sentrale posisjoner bekrefter uavhengig av hverandre hvor alvorlig situasjonen var helga før næringsminister Monica Mæland (H) innkalte til pressekonferanse. Selskapet har blant annet fakturaer fra Joy, den britiske leverandøren av gruveutstyr, som var forfalt.

– Vi var veldig fornøyd med at det kom på plass, men det er klart at i slike ting har det en tendens til å bli vanskelige forhandlinger, sier styreleder Annette Malm Justad.

– Men ble kassakreditten sperret helga før?

– Vi hadde jo arbeidskapital Uansett hva banken gjør eller ikke gjør, så har styret et ansvar som gjør at man ikke kan drive på kreditors regning. Dette var like mye et styrets ansvar, sier Justad som i flere omganger har uttalt at styret har vurdert forsvarligheten med drift fra dag til dag.

– Hvor mange dager kunne gått før styret har måttet bringe selskapet til opphør om det ikke hadde kommet en avtale?

– Om det er en dag eller to eller en uke, vet jeg ikke. Nå har vi fått det på plass, det var en løpende prosess, sier Justad.

– Jeg skjønner jo at banken må ha sikkerhet. Det måtte ha løst seg, ellers hadde styret sagt stopp, sier administrerende direktør Wenche Ravlo i Store Norske.

– Skjønner Svalbard
Kullselskapet hadde etter nedskrivinger et underskudd i 2014 på 537 millioner kroner. Markedet har stupt, kullprisen har vært lav og selskapet har tapt penger hver eneste dag som har gått. I november var det klart at Store Norske må ha krisehjelp for å klare en helt nødvendig omstilling.

For å få til en refinansiering måtte kostnader kuttes og DNB og Næringsdepartementet overbevises, og i januar leverte Justad inn en søknad om kriselån.

Men tre måneder etter stengte banken kreditten. Svalbardposten har ikke lykkes å få en kommentar fra banken.

Det er uklart i hvor stor grad dette bidro til å sette fart i forhandlingene, men mandagen etter meldte Svalbardposten at partene satt i forhandlinger og at en løsning var nært forestående. Løsningen ble som kjent presentert på en pressekonferanse i regi av Næringsdepartementet den 23. april.

– Jeg skjønner at det har vært vanskelig for alle på Svalbard, men denne saken handler om mer enn å behandle en søknad om lån. Vi har vært opptatt av en løsning som sikrer videre drift, sa næringsminister Monica Mæland. Her slo hun også fast at det var nødvendig å tilføre Store Norske mer penger enn selskapet hadde bedt om. Dermed får kullselskapet tilført en halv milliard kroner.

Avklares senere
Løsningen ble videre at staten blir direkte eier av grunnen i Longyearbyen og Svea. Disse eiendommene har til nå tilhørt Store Norske Spitsbergen Kulkompani, men det er uklart om avtalen innebærer både eiendommer og bygningsmasse.

– Det må vi komme tilbake til, sier Justad.

Det er dermed heller ikke klart hvilke praktiske følger dette får, men Mæland overleverer saken til Stortinget i løpet av kort tid.

Det er heller ikke klart hvordan fordelingen mellom lån og oppgjør for kjøp av eiendommer blir.

Men utfordringene er ikke over og Store Norske må spare ytterligere 38 millioner kroner. I tillegg er selskapet nødt til å lykkes med foredlingen av kullkvaliteten i Lunckefjell, nå produksjonsmålene, finne nye markeder og dermed oppnå høyere pris enn for energikull.

– I tillegg trenger vi litt hjelp fra kullprisene, sier Ravlo.

Må lykkes
Samlet danner dette grunnlaget for avgjørelsen om gjenåpning av Lunckefjell. Lykkes ikke gruveselskapet, må flere gå.

– Vi kommer til å starte en betydelig mannskapsreduksjon om det ikke bli en videre oppfaring, bekrefter Ravlo, som sier det er tenkt på tall, men at hun ikke ønsker å gå ut med det.

Til nå er om lag 100 sagt opp. I tillegg har de ansatte fått endret pensjonsavtalen, noe som gir besparelser på rundt 300 millioner kroner, og stått over lønnsreguleringer.

- Jeg synes fortsatt det er et godt forhandlingsklima. Nå er vi nede på tingene hver og én kan gjøre noe med. Men folk har stått på. De har hatt god grunn til å vøre forbannet, men de har stått på, sier klubbleder Arild Olsen.

Powered by Labrador CMS