Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Bakk mæ opp

 

Bakk mæ opp

Rørlegger Frank Rosø hører til gammelpeisan som fortsatt trives med å gjøre seg en sving ut i terrenget. Hadde det bare ikke vært for hordene av turister.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Fær du nordover så e´ det faen ta mæ båter og folk over alt. Og så snakker man om slitasje i naturen. Den ferdselen som vi fastboende står bak utgjør bare noen få promille sammenlignet med den turistnæringa driver på med.
Frank Rosø rister oppgitt på hodet. Da var det bedre på 1970-tallet, den gang han fartet rundt på en 15-hesters Varg snøskuter og en tur til østkysten var en stor ekspedisjon, noe som i dag bare er en liten ettermiddagstur.
– I mine øya har turistnæringa fått for stor makt. Det ser vi tydelig når dæm til og med går inn og vil dirrigere skutertrafikken til Svea for dæm som jobber der. Næringa e´ en fare for alle som ikke e´ i bransjen.
Frank hører ikke til de som fremmer sine synspunkter med larm og spetakkel, men han blir hørt. Som så mange andre «hardcore» longyearfolk har også han hytte på Vindodden.
Får turistnæringa det som den vil kan det bli et framtidig konfliktområde. Om Sysselmannen velger å gi tillatelse til turistanlegg i munningen av De Geerdalen, like i nærheten, frykter hytteeierne å få turistene på trappa.
– Da vi for noen år siden var frampå og ville bygge hytter i samme område, fikk vi nei fordi området var så sårbart på grunn av at gås og andre fugler hekker der. Men reiselivet gjør ka faen dæm vil.
Frank Rosø kom til Longyearbyen som ferievikar sommeren 1975. Så gikk det med han som så mange før ham, årene gikk og fastlandet svant hen.
Den første tiden holdt han stort sett til i Gruve 7 som rørlegger og altmuligmann i forbindelse med oppbyggingen av gruva. Nå, 32 år senere, driver han på og legger opp til vannbåren gulvvarme i en ny husrekke i Vei 234.
Og det var som aktiv fagforeningsmann han fikk tilnavet «Bakk mæ opp», når han syntes at han ikke fikk god nok støtte av gutta i saker han tok opp på fagforeningsmøter.
Longyearbyen anno 1975 og 2007 er to verdener, men Frank har stort sett holdt til i samme bygning i Sjøområdet i alle år, en noe sliten byging like vest for Svalbard Auto. Han var Store Norske-ansatt de første årene, som alle andre. Så ble han SSD-mann (Svalbard Samfunnsdrift), etter at Store Norske ble splittet opp på slutten av 1980-tallet. Så SSS-mann (Svalbard Service Senter), for å ende opp som en av ni eiere og en av seks ansatte i Svalbard Rørservice AS.
Du møter han fortsatt, om du legger veien sørover til Hornsund vinterstid, nordover til Woodfjorden og Wijdefjorden eller østover til Mohnbukta.
– Æ e´ friluftsmann og liker og styre mæ sjøl og fære kor æ vil hen. Men æ trur at det blir så mange restriksjoner etter hvert at det blir som på fastlandet. Turistnæringa e´ blitt forferdelig stor og vi andre så små at vi ikke blir hørt, sier han og puster tungt.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!