Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Året innendørs

Sysselmannen på vei inn på julebesøk til den polske stasjonen i Hornsund. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Året innendørs

200 polakker søkte om å få overvintre i Hornsund. Vi har møtt de ni som fikk sjansen.

Tekst:

Publisert:

Korset på Wilczekodden står støtt i østavinden som kommer ut av Hornsund, høyt hevet over de små isflakene som er i ferd med å danne seg i Isbjørnhamna.

I lyset av hodelykten messer den katolske presten Marek Chelminiak liturgien mens hettekledte landsmenn står samlet rundt det værbitte alteret. Når gudstjenesten er over, starter vandringen tilbake til den polske forskningsstasjonen. På hver side går syssel­mannsbetjenter med gevær og en vaktsom mine.

Inne i stua er det godt og varmt. På et lite bord står det kake og pulverkaffe til alle som vil ha. Sysselmannen er på besøk, og hele forskerteamet har på sparket dannet et kor og synger en polsk julesang.

Men hvem er disse menneskene som lever totalt avsondret fra alle andre på Svalbard? Som ikke engang var innom Longyearbyen på veien, men tok båt rett til Isbjørnhamna. Som er valgt ut blant 200 godt kvalifiserte søkere. Og som ikke får se hjemlandet før til sommeren.

Et skjeggete svar
– Jeg er utdannet landskapsmåler, og jobbet med å lage motorveier.

En skjeggete mann sitter på stasjonens minste kontor. På andre siden av gangen er det et tomt soverom. Det vil si, tomt for folk, men fylt opp med plastflasker. Dette er hele vannrasjonen til stasjonen.

Damian Bielecki (26) viser fram dunvottene sine. De er lette og kraftige, og kommer ofte godt med.

– Det er bare jeg og én til på stasjonen som arbeider utendørs, sier han.

Arbeidsstedet til landskapsmåleren er Hansbreen. Han bruker førti minutter med skuter. Om sommeren går han til fots. Oppover breen har han elleve stolper der han foretar målingene sine. Det er rundt to kilometer mellom hver stolpe. Én gang gikk han hele veien.

– Det var langt. Pulsen var rimelig høy da jeg kom fram, sier Bielecki.

Det er bare ett år siden han var ferdig med studiene. Men å bygge motorveier var på ingen måte drømmen. 26-åringen elsker fjell og klatring, og var snar til å søke da han fikk høre om jobben i Hornsund.

– Det er et ungt mannskap her i år. Fem er erfarne, og fem er uerfarne, sier han.

Drivhuset
Forskningsstasjonen ble opprettet i 1957 i Det internasjonale geofysiske år, i et område der det tidligere har ligget flere fangststasjoner. Bygget er langt og lavt. Midt i ligger stua. På hver side er det smale sideganger fylt med mange dører. Innerst i vestfløya stråler det et kraftig gult lys ut av et rom. En enslig lampe står midt på gulvet. Dette er drivhuset i Hornsund. Lampa står igjen fra en tidligere besetning.

– De hadde nok grønnere fingre de som var her i fjor, ­sukker Magda Grzesik (28).

Hun plukker opp et rundt plastfat og studerer de små solsikkeplantene. Noen har svarte flekker og kommer neppe til å leve mye lenger. Andre er grønne og sprø og smaker friskt av sommer.

Og nettopp det er poenget. Forskerne i Hornsund har ikke akkurat fri tilgang på friske grønnsaker og frukt. Sist gang de fikk besøk var i september. Etter julebesøket er det ikke ventet noen før i mars. Derfor står det også et par kasser med gressløk og noen plastfat med basilikum. Noen av plantene står i jord som er spadd opp i Hornsund-området. Det er næringsfattige saker, og avlingen er så som så.

Lover kake
Magda tar oss med inn på forsyningsrommet der de oppbevarer maten. En rekke tomater ligger pertentlig plassert i rader. Det samme gjør eplene og sitronene ved siden av. Hun sender en oppfordring til folk fra Longyearbyen som drar på langtur med skuteren til Hornsund.

– Ta gjerne med noen ferske grønnsaker. Det er fantastisk for oss å se salat eller tomater, og det vil være den beste gaven dere kan gi oss. Hvis noen kommer med grønnsaker skal de få så mye kake de vil ha!

Om vinteren er det mange rom på stasjonen som står ledige, og det er åpent for folk utenfra å overnatte hos polakkene. Men det er krevende å komme seg dit, og ikke mange benytter seg av muligheten.

– Det er ikke så mange som kan forestille seg hvordan det er å bo her, et sted uten butikker, sol og biler, sier Magda.

Hennes hovedoppgaver er å analysere vannprøver fra snø, regn og smeltevann fra breene i Hornsund-området, og det er første gang hun er på Svalbard.

– Jeg har alltid drømt om Hornsund. Det er svært kjent blant forskere i Polen, og mange vil gjerne være et år her. Jeg planlegger allerede å komme tilbake. Vennene mine ler av meg og sier at jeg kommer til å bli her for alltid.

– Hvordan er det å være en av to jenter, og den eneste som ikke er gift?

– Ikke så verst. Det går heldigvis på rundgang hvem som lager mat, slik at jeg ikke blir stående på kjøkkenet hele tiden.

Men når Sysselmannen er på besøk, er det Magda som må trå til med en hjemmelaget kirsebærkake av en annen verden.

– Det er bare jeg som kan bake, så da blir det sånn, sier hun.

Sølvbryllup
For det er nemlig en kvinne til. Kasia Jankowska (45) er mikrobiolog med eget laboratorium på forskningsstasjonen. Og hun er gift med Thomasz Jankowski (46), som styrer med alt som har med datamaskiner å gjøre på stasjonen.

Ekteparet har en spesiell polar historie. Om én uke feirer de sølvbryllupsdag etter 25 år i ekteskapet. Og det er ikke første gang de feirer på øde og kalde steder. 20-årsjubileet feiret de på den polske forskningsstasjonen Arctowski i Antarktis.

– Det har ikke alltid vært enkelt å bo sammen på denne måten, men nå har vi heldigvis veldig forskjellige arbeidsområder, sier Kasia.

– Før jobbet vi sammen. Jeg var feltassistenten til Kasia, sier Thomasz og ser bort på kona med et lurt smil.

De har kjent hverandre siden de var barn og møttes i speideren. Sammen har de en datter på 24 år som bor hjemme i Polen.

– Hun tar seg av leiligheten og katten, sier Thomasz.

Fire somre har de tilbrakt i Hornsund, mellom 2005 og 2010. Dette er første gang de overvintrer, og det kan godt hende at de søker seg tilbake senere.

– Kasias jobb er knyttet til disse områdene, så jeg er sikker på at vi kommer tilbake, sier Thomasz.

– Hvor skal dere feire gullbryllupet?

– Det blir vel på månen, ler Kasia.

Halvveis i eventyret
Men det er ikke alle som har like lang fartstid. Meteorologen Daniel Kępski (24) er den yngste på vinterbesetningen. Han avsluttet studiene to uker før han kom til Hornsund. Det var ikke selvsagt at han skulle få bli med blant mange erfarne forskere og andre søkere.

– De sleit lenge med å finne en meteorolog blant søkerne. En professor på universitetet tipset dem om meg, og jeg var heldig, sier Kępski.

De er to meteorologer i Hornsund. Kollegaen Zbysek Górski har vært her en gang før – for 18 år siden.

Kępski sitter på et stille endekontor mens kollegene spiser opp kakene i stua. Sirlig fører han inn dagens observasjoner i en bok. Målingene hans får også norsk værvarsling nyte godt av.

Nå er han halvveis i oppholdet. Og om ikke lenge vender lyset tilbake.

– Det har vært en fin tid. Rett og slett et eventyr, sier han.

Se bildet større

Pater Marek Chelminiak holder gudstjeneste på Wilczekodden mens en sysselmannsbetjent holder vakt. I bakgrunnen til venstre ser vi lysene fra den polske forskningsstasjonen. Korset ble reist i 1982, og skal etter sigende ha vært en støtte til den folkelige bevegelsen «Solidaritet». Korset ble velsignet av pater Wojciech Egiert i 1987, og har siden vært et viktig religiøst symbol. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Pater Marek Chelminiak deler ut nattverd til Szymon Szyszko. Hver gang den katolske presten er på besøk, blir det holdt gudstjeneste på Wilczekodden. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Drivhuset: Magda Grzesik har ansvaret for at det blir litt grønt til maten i ny og ne. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Forbrødring: Hver jul besøker Sysselmannen den polske forskningsstasjonen. Det er et av få besøk i året. Her holder stasjonssjef Piotr Dolnicki tale. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Spontant kor: Besetningen hadde satt sammen et kor for anledningen, og fremførte en polsk julesang. Fra venstre: Piotr Dolnicki, Magda Grzesik, Tomasz Jankowski, Kasia Jankowska, Zbyszek Górski, Damian Bielecki, Szymon Szyszko, Daniel Kepski and Lukasz Mazurkiewicz. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Sølvbryllup: Ekteparet Thomasz Jankowski og Kasia Jankowska har holdt sammen i 25 år. Sølvbryllupet skal de feire på stasjonen i Hornsund. 20-årsjubileet feiret de i Antarktis. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Sirlig: Ferske grønnsaker og fersk frukt er hellig i Hornsund. Derfor ligger tomatene sirlig på rekke og rad. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

MEteorologen: Daniel Kepski er yngstemann på stasjonen. 24-åringen var en av få meteorologer som søkte seg til Svalbard. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!