Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Å stå fram

Denne ukes meningsmåling på svalbardposten.no gir grunn til noen betraktninger. Siden vi startet den uhøytidelige målingen, som til tider er svært så høytidelig, og som heller ikke denne gangen uten videre kan avfeies som lettvint, har vi aldri hatt slik respons.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Når dette skrives, onsdag kveld og to dager før målingen ble avsluttet, viser den 1.600 klikk på stem-knappen. Spørsmålet som ble stilt var: «Bør Kazem få reise fritt?» Bakgrunn for spørsmålet er iranske Kazem Ariaiwand som kom til Longyearbyen for fire og et halvt år siden, etter å ha fått avslag på sin asylsøknad i Norge. Kazem har manøvrert seg inn i blindgata Longyearbyen, og har ingen mulighet til å forlate Svalbard uten å risikere å bli tatt av politiet og tvangssendt til Teheran.

Av 1.600 klikk svarer 880, 55 prosent, at han ikke bør få reise fritt, altså få turistvisum slik at han kan ta seg en tur til fastlandet for å besøke sin sønn eller andre når han måtte ønske. 672 har klikket at han skal få reise som han vil, mens 43 klikket «vet ikke». Hva skjuler seg bak tallene? Og hva skjuler seg i skallen til personen som ringte opp Kazem tirsdag og sa at han ringte fra Utlendingsdirektoratet, og fortalte at Kazem ville få visum for å reise til fastlandet? Noe som viste seg å være en bløff. Var det en makaber spøkefugl, eller en type ute etter å forsure tilværelsen for en mann som har mer enn nok som det er?

Kazem-saken engasjerer, det er bra. Bak svarene ligger det utvilsomt frykt for en smitteeffekt om Kazem vinner fram. Hvis Longyearbyen viser seg som et smutthull for asylsøkere, vil det få konsekvenser. Trykket mot Norge, og mot resten av Europa, er såpass høyt – og Longyearbyen et såpass lunt sted, at signalene vil bre seg. Har det betydning? Vil Longyearbyen som frisone for de mange hjemløse få oss til å klemme oss sammen og gi plass? Neppe. Men at Kazem og andre utenlandske statsborgere etter hvert vil kunne vokse seg til et problem, la oss kalle det en utfordring, for norske myndigheter, er åpenbart.

Av andre utenlandske statsborgere med fartstid på Svalbard, klarer også våre russiske venner i vest å holde både oss og alskens myndighetspersoner i vigør og humør. Det er da utrolig hvor mye bråk et eneste, gammelt helikopter kan skape. Man kan saktens undre seg over at en statsbedrift som Trust Arktikugol gidder å lage til så mye unødvendig støy. Vi lever da i 2007, og er det ikke da på tide å rette blikket framover. Bli kvitt alt det gamle rasket; skrot helikopteret, bygg nytt på Kapp Heer, spreng kraftstasjonen, steng gammelgruva og åpne ny. For det står da ikke om penger i Russland, på langt nær. Og vi vil da gjerne beholde våre naboer, hvor mye de enn driver og styrer med det hersens helikopteret.

Og alle oss andre, hva med oss? Vi fryder oss over snøen som laver ned. Over nypløyde skiløyper, over nordlyset som flammer. Over kulda som napper og stjernene som tindrer. Landet er en åpenbaring, en hvit, myk drøm. O salige mørke, se i barmhjertighet på oss arme små her vi tusler omkring. Vi gjør alle vårt beste, og kan ikke annet. Det knirker under skoene. Det ryker av pipa på Energiverket. Vi lever.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!