Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

9 grader i vannet

Fordi isen smelter raskt fra undersiden, blir kalvingen hyppigere, forteller internasjonal direktør Kim Holmén i Norsk Polarinstitutt. FOTO: Eirik Palm

Midtveis mellom fastlandet og Nordpolen er det

9 grader i vannet

Det spraker i vannet når tusen år gammel is smelter i havet. Ifølge sjøkartet er vi en halv kilometer inne på isbreen.

Men vi holder oss stadig flytende og til brefronten på Nordenskiöldbreen er det flere hundre meter.

– Vi går nok oppmot én kilometer lenger inn enn det kartene viser, sier Trond Wassbakk i Polar Charter, selskapet som eier ett av skipene som tar turister med på utflukter på Isfjorden.

Isen trekker seg tilbake, og det går fort. Oppe på brua vurderer skipper Roy Sebulonsen de lengste turene «inn på breen» til halvannen kilometer, og ekkoloddet avslører én av årsakene til at isen smelter: Ute i Isfjorden er det 8,3 grader i vannet, i det skipet går innover Billefjorden øker temperaturen til 9,2. Det er dermed omtrent samme temperatur i fjorden, som i lufta på Svalbard denne dagen.

Voldsom kalving
Én uke senere, 2. august om bord på forskningsskipet «Lance». Passasjerene på dekk gisper i det breen kalver og sender en sjeldent stor masse med is ut i havet. Denne lørdagen er det åpent skip og kveldstur. Fartøyet ligger ved Von Postbreen, og Kim Holmén, internasjonal direktør i Norsk Polarinstitutt har akkurat fortalt at vi sannsynligvis kommer til å se kalving og at det vil skje på nordsiden. En årsak er tiningen fra undersiden.

– Storkalvingen var et flott skuespill, men da går det også mye raskere for isen å komme til havet, enn ved smelting. Det skjer også rundt Grønland og Antarktis, sier Holmén til Svalbardposten.

Den voldsomme kalvingen fra isfronter gjør at havet stiger enda raskere enn ved vanlig smelting, og dette er et relativt nytt fenomen for forskerne.

Overrasket
– En umiddelbar konsekvens er at dette vannet som har vært på land som is, har kommet ut i havet og at havnivået stiger. Nettopp det at det allerede varmere vannet smelter breene fra undersiden og at de dermed kalver mer, var en prosess som overrasket oss.

– Når ble dere oppmerksom på det?

– Om man går tilbake 15 år, så var det ikke en prosess forskerne hadde oppmerksomhet på, eller tenkte på hvor raskt det kunne gå. Går man tilbake til den tredje klimarapporten , så var ikke dette med. Det ser dessuten ut til å være en akselererende prosess, sier Kim Holmén.

FNs tredje klimarapport ble offentliggjort i 2001.

Stadig lenger inn
Vannet som kommer opp fra Atlanterhavet har blitt varmere. Havstrømmen går som en elv under de kalde lagene og treffer blant annet Isfjorden og vestkysten av Svalbard. Billefjorden er en rett forlengelse av Ifjorden, mens Tempefjorden ligger som en sidefjord. I tillegg påvirkes varmvannet av vindretninger. Derfor er det temperaturforskjell. I Tempefjorden måler kapteinen på RV «Lance» bare 6,5 varmegrader i sjøen, men isen som flyter ute på fjorden, spraker kraftig i det den tiner opp.

Følger trekkene
GPS-trekk fra tidligere tokt viser blant annet at «Lance» har gått gjennom breen på sørsiden av Nordaustlandet. Når skipet ruller etter den enorme kalvvingen fra Von Postbreen, viser avstandsmåleren 700 meter inn til brefronten. Det digitale kartet viser at vi ligger inne på breen, slik vi også gjorde med «Polargirl».

– Det er ikke noe praktisk problem for oss, for vi holder oss til de faste GPS-trekkene vi har, og følger med på ekkoloddet. Vi vet at trekkene er trygge å gå på, men isen trekker seg stadig lenger inn, framholder Trond Wassbakk i Polar Charter.

Siste skanse
Det er det heller ikke noe problem for de andre som er vante til å seile her, men for dyrelivet betyr det mange utfordringer, ifølge Kim Holmén. De siste årene har det blitt vesentlig mindre sjøis på vestsiden vinterstid.

– Brefrontene har begynt å betraktes som refugier for de høy-arktiske dyreartene. Når de også forsvinner, finnes det ingen habitat for dem, sier han.

Refugier er mindre lokaliteter der organismer kan overleve ugunstige forhold. Det er enighet om at temperaturen vil stige på de fleste steder på jordkloden, og at det er i Arktis den største endringen er ventet.

Mot slutten av året setter «Lance» av gårde på tokt for å la seg fryse inn i isen i et halvt år. Målet er å få bedre kunnskap om isen vinterstid.

Forskerne tror imidlertid at de halvveis i toktet er ute av isen og må gå opp og gjenta innfrysningen igjen.

Nøkkelord

Se bildet større

Norsk Polarinstitutt holder det det lover når passasjerene blir forespeilet kalving. Denne isfronten er rundt 50 meter høy. Avstanden til breen er 700 meter, men skipet vugger merkbart av bølgene etter kalvingen. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Helt inne ved Von Postbreen i Tempelfjorden er det 6,5 grader i vannet. Snart legger "Lance" ut på et nytt tokt for å hente inn mer kunnskap om havisen i Arktis. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Ute i Isfjorden er havtemperaturen 8,3 grader. Mens ferden går innover Billefjorden, stiger den til 9,2, ifølge ekkoloddet ombord på "Polargirl". FOTO: Eirik Palm

Temperaturen øker

Ifølge FNs klimapanel vil temperaturen i Arktis øke dobbelt så fort som i resten av verden. Temperaturøkningen vil fra 2000 til 2099 være mellom 7 og 7,5 grader.

Årsakene er den generelle temperaturøkningen på jordkloden, og at utbredelsen av havis blir mindre. Havisen spiller en viktig rolle fordi den er med på å holde de polare områdene kjølige fordi rundt 80 prosent av solstrålerene blir reflektert. Siden målingene startet i 1979, har havisen i Arktis blitt redusert med 4 prosent hver år.

Refleksjonen av sollyset bidrar til å redusere overflatetemperaturen på jorden, og kalles albedo-effekten. Mindre is gir mindre refleksjon, dermed øker temperaturen, som i sin tur fører til at mer is og snø forsvinner, og det blir en selvforsterkende effekt.

Havisen er viktig for planter, dyr og mennesker fordi den er full av næringsstoffer. I tillegg er mange dyr- og organismer, som isbjørn, sel, sjøfugl, krepsdyr og alger avhengige av havisen. Den sterke reduksjonen har blant annet ført til at isbjørnen nylig ble ført opp som truet dyreart.

For flere arter er brefrontene i ferd med å bli en siste skanse.

(Kilde: Norsk Polarinstitutt)

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!