Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

2222 km fra Sola

 

2222 km fra Sola

Hun sitter med en kopp kyllingsuppe mellom hendene og ser sollyset farge fjellene i nord. Ellers sitter hun stort sett og ruger over havets indre bølger.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det er noe mykt over det hele. De fem rødbrune svingstolene, de to sofaene, de store vinduene – drysset av snø i fjellene. Lyset. Fargene. Folk som tusler rundt på sokkelesten. Alt er lunt og ånder ro.
Ragnhild Daae studerer fysisk oseanografi, og spiser kyllingsuppe med skje fra en kopp.
– Eg hadde sein frokost, dette er dagens lunsj, smiler hun.
Hun sier eg med en knapt hørbar g, og signaliserer med hele seg at hun kommer fra sørvest et sted i landet.
Fysisk oseanografi handler om alt som har med bevegelser i havet å gjøre. I hvilken retning og med hvilken styrke det strømmer. Hvordan lagene er, saltinnhold og temperatur. Det hun studerer er noe så finurlig som indre kelvinbølger, havets indre bølger forårsaket av jordrotasjonen.
– Tidevannet, med andre ord?
– Ja, noe i nærheten av det, svarer hun.
Akkurat nå sitter hun og gjennomgår mengder av innsamlet data om forholdene i Kongsfjorden. Hun er maurflittig, som så mange av studentene på Unis er, og unner seg bare en eneste liten kyllingpause i løpet av dagen.
– Du kan vel si noe om hvordan isforholdene blir til vinteren?
– Da må vi ta en telefon til høyere makter, ler hun, og sier at vi bare kan håpe.
– En fjord uten is er kan hende mer interessant enn med is?
– Nei nei, eg håper på is og godt skuterføre. Det er klart at det er faglig interessant uten is, men nei, eg håper på is.
Ragnhild kom til Svalbard første gang høsten for to år siden, og dro tilbake til Universitetet i Bergen etter et år. Men så er det dette forunderlige med Svalbard, noe som åpenbart også smittet henne.
– Ja, eg fant ut at eg likte meg så godt at eg ville ta min masteroppgave her.
En viktig faktor for henne er også det å komme seg ut på havet, å kunne være med på vitenskapelige tokt.
– Alle fag på Unis er feltbasert, det er svært spesielt og noe vi ikke har på fastlandet. Der kan du gjennomføre et helt studium uten å komme deg utendørs. Du ser kun bilder av instrumentene, men vet ikke hvordan de fungerer.
Den høye andelen utenlandske studenter er også en viktig faktor for henne. Sosialt og hun får kontakter over hele verden.
– Det at vi bor samlet i Nybyen er også fint. Unis er som en folkehøyskole, på universitetsnivå. Det eneste som er negativt er at vi bor isolert fra den øvrige befolkningen i byen, og at folk bor her så kort tid at du må si «ha det» hele tiden.
– Det meste på Unis foregår på engelsk, hva sier du på spørsmålet om hvor du kommer fra?
– Eg sier at eg kommer fra Norge, fra Stavanger-traktene.
– But not from the sun?
– Nei, he he, det gjør eg ikke, men vi kan fleipe om det. Men så sier vi heller ikke sola men solå, korrigerer hun.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!