Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– 1814 er et fredsjubileum

Karsten Alnæs holdt foredrag for store og små om 1814. Alnæs har skrevet boken «1814 Miraklenes år». FOTO: Christopher Engås

– 1814 er et fredsjubileum

Historiker Karsten Alnæs mener 1814 er en viktig nordisk milepæl.

Den snart 76 år gamle journalisten og forfatteren Karsten Alnæs var en av dem som reagerte sterkest da det i fjor ble klart at det svenske kongehuset ikke hadde planlagt å delta i grunnlovsjubileumet i Norge i år.

– Da kritiserte jeg avgjørelsen offentlig. Konvensjonen i Moss, i 1814, var en meget viktig våpen­hvileavtale mellom Sverige og Norge. Siden da har det ikke vært krig mellom de nordiske land. Heldigvis ombestemte det svenske kongehuset seg, sier Karsten Alnæs.

Barnevennlig historie

Alnæs holdt sist helg et foredrag i Longyearbyen folkebibliotek. Temaet var Norge i 1814. 40 tilhørere møtte til foredraget, som var basert på Alnæs' siste bok «1814 – Miraklenes år». Men det ble et nokså uvanlig møte med publikum for historieformidleren. For på fremste rad benket det seg flere små barn.

– Jeg har aldri hatt et så sammensatt publikum. Det er både morsomt og utfordrende, smilte Alnæs, som med en eneste gang innlemmet de unge i sitt budskap.

Alnæs satte publikum inn i den realpolitiske situasjonen i 1814. Om hvordan Danmark­Norge havnet på feil side i Napoleons­krigene, og om hvordan kong Karl XIII (Karl Johan) av Sverige krevde vårt land som krigsutbytte etter å ha slått både Napoleon og Danmark på slagmarken.

Om en unik grunnlov

Han berettet om hvordan de som lagde nasjonens grunnlov valgte den danske tronarvingen Christian Fredrik til konge, og om hvordan han i størst mulig grad unngikk krigskonflikt med Sverige.

Det særegne med den norske grunnloven ble også trukket fram: At all makt ble gitt til folket ved fraværet av et overhus, at adelen ble avskaffet, og at det ble innført stemmerett også for bønder (som eide land).

Usikker på Svalbard

På spørsmål om hvor Svalbard passer inn i sammenheng med 1814, er Alnæs mer usikker. Det han vet er at Grunnloven skapte begeistring også i nord.

– Folk i Finnmark fikk greie på at det hadde blitt en ny grunnlov to og en halv måned etter faktum. Og representanten som ble valgt fra fylket møtte ikke før året etterpå. Men begeistringen viste seg å være like stor i nord som ellers i landet, sier Alnæs.

– Derfor antar jeg at de nordmenn som måtte befinne seg på Svalbard på denne tiden antageligvis var begeistret for at Norge hadde fått sin egen grunnlov, legger han til.

Nøkkelord

Se bildet større

Flere barn møtte opp til foredraget til Alnæs, og det er noe historieformidleren slett ikke er vant til. Men 76-åringen fikk 1814 til å bli interessant, også for dem. FOTO: Christopher Engås

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!