17. mai-komiteens tale ved bautaen utenfor Huset

Feiringen av 17. mai er nordmenns kanskje aller fremste uttrykk for fred og frihet.

Dagen er en ekte kjærlighetserklæring til det vi ser på som våre fremste idealer: Fred, frihet og likeverd.

Bildegalleri: 17. mai-toget i bilder

Vi markerer ikke denne dagen med militærparader der våpen og marsjerende soldater dominerer. Vi feirer den med musikk, vaiende flagg og barnetog, vi feirer den med sang, latter og glede.

Men det er ingen selvfølge at vi kan gjøre dette - og på 17. mai er det også en tradisjon at vi minnes dem som ofret livet sitt for vår fred og frihet. Det er derfor vi hver 17. mai samles ved bautaen over Einar Sverdrup, og senere i dag også legger ned krans ved bautaen på Skjæringa.

Bildegalleri: – En dag for glede og takknemlighet

I mai 1942 ledet Einar Sverdrup, som var direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, en militær operasjon for å befri Spitsbergen. Han var på vei tilbake til stedet som han motvillig måtte forlate et snaut år tidligere da britene tvangsevakuerte hele befolkningen i Longyearbyen.

Den 14. mai ble ekspedisjonsskipene «Isbjørn» og «Selis» angrepet av tyske fly i Grønfjorden, Einar Sverdrup og 13 av hans medsoldater ble drept.

Bildegalleri: Storslått feiring i Svalbardhallen

Under krigen ble all feiring og flagging på nasjonaldagen forbudt av tyskerne. Forbudet varte under hele okkupasjonen. Da krigen endelig var over, var 17. mai i 1945 en gledeseksplosjon i jubel og i rødt hvitt og blått.

På Svalbard falt 26 menn i kampen mot Nazi-Tyskland. De og mange andre som ble drept under fem lange krigsår fikk ikke oppleve denne frihetsdagen.

Video: 17. mai-tog i vind og sol

Vi har mye å takke disse for, og det er viktig at vi på en gledens dag som i dag, ikke glemmer at for noen var vår fred og frihet dyrekjøpt.

Einar Sverdrup var en av dem som ga sitt liv for friheten, for Svalbard og for Norge. I respekt og takknemmelighet legger vi ned en krans ved hans minnebauta.

Her er alle 17. mai-talene