Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

100 år med konflikter

Per Arne Totland gjør et dypdykk inn i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen/Russland siden Svalbardtraktaten kom i stand i 1920. FOTO: Privat

Totland med ny svalbardbok:

100 år med konflikter

Konflikter mellom Norge og Russland om Svalbard er ikke som andre konflikter. Og Svalbardmeldingen drøfter ikke de virkelige problemstillingene.

Per Arne Totland er mangeårig journalist, bedriftsrådgiver og forfatter, med et sterkt engasjement for Svalbard. I hans siste bok «Kaldfront», som ble lansert mandag, tar han for seg norsk svalbardpolitikk gjennom hundre år. De mange konfliktene, særlig med Russland, har en sentral plass i boka.

Fra kupp til konflikt

– Jeg forsøker å gi leseren en samlet framstilling av alle de politiske konfliktene siden traktaten ble underskrevet i Paris i 1920, sier Totland.

Konflikter har det vært siden første stund. Bare tre dager etter at traktaten ble underskrevet, forelå det en rasende protest fra Kreml. Sovjetunionen mente Norge hadde kuppet til seg Svalbard.

– Og det var jo et kupp. Det var Norges forhandlingsleder i Paris, Fritz Wedel Jarlsberg som, på tampen av første verdenskrig, så at det ville komme en fredskonferanse. Norge hadde mye goodwill blant fredsmaktene, og han så muligheten. I Sovjetunionen var det revolusjon og borgerkrig, og landet var utenfor det gode selskap. Det var en mulighet som Norge så, og grep, sier Totland

Paraleller

I løpet av de snart hundre årene som har gått har det vært mange konflikter, noen små og noen store. Noen ganger har de små blitt store som følge av misforståelser mellom russerne og Norge, og andre ganger har potensielt store konflikter blitt feid under teppet.

Totland har også forsøkt å dra paralleller mellom gamle konflikter og nye, og har mange gode eksempler på hvordan historien gjentar seg. Et eksempel er den såkalte konesaken i 1975, og Rogozin-saken fra i fjor.

Da flyplassen åpnet i 1975 ønsket russerne å ha om lag 30 personer stasjonert der for å ta imot ett fly i måneden. Dette gikk ikke Norge med på, og etter forhandlinger endte de opp med fem personer.

– Så på lille julaften det året, ankommer det tre koner og noen dobbeltsenger med det russiske flyet. Det ble slått full alarm, for koner var ikke med i avtalene Norge hadde gjort. Det ble mange krisemøter som følge av saken, og verdenspressen gjorde snart narr av den latterlige konflikten som hadde oppstått på Svalbard. Det gikk politikk i saken med en gang, sier Toland.

Lov til å være her

Det gikk også politikk i det med en gang visestatsministeren Dimitrij Rogozin dukket opp på Svalbard i fjor. Rogozin har innreiseforbud til EU, og utenriksminister Børge Brende var med en gang ute og kritiserte.

– Det er ingen tvil om at Rogozin hadde rett til å være på Svalbard. Men det viser hvor fort det kan gå politikk i saker, selv i de minste, på øygruppen, sier Totland.

– Hva forteller dette oss?

– Vi har hatt heldige og uheldige håndteringer av konflikter på Svalbard. Det man har lært etter hvert, er å løse konflikter på et lavere nivå. Som da man mistenkte at russerne fløy inn soldater til Barneo via Longyearbyen i vinter. Da strammet man inn driftstillatelsen til flyoperatøren, uten å la det gå politikk i det, sier Totland.

Han tror årsaken til at ting tross alt har gått bra på Svalbard gjennom mange, mange konflikter over mange tiår er at øygruppa har hatt særdeles dyktige sysselmenn.

– De har vært faste i klypa, men sindige og villige til å finne kompromisser, sier han.

Svalbardmeldingen

Totland har sett på de fem svalbard­meldingene siden 1975. Her ser to utviklingstrekk. Det første er at Norge skritt for skritt har strammet inn prinsippet om likebehandling av nasjoner, til sin egen fordel. Det andre er at tolkningen av militærbestemmelsen sakte men sikkert har blitt endret i samme retning.

Forfatteren mener også at Norge unnlater å diskutere de virkelig store utenrikspolitiske problemene i stortings­meldingene. Vi står alene i verden med å hevde at traktaten ikke gjelder for havområdene rundt øygruppa. Norge mener at Svalbard ikke har egen sokkel.

– Stortingsmeldingene handler om hva som skal skje i Longyearbyen for å opprettholde et stabilt familiesamfunn, ikke de store internasjonale spørsmålene. Mitt argument er at diskusjonene rundt dette må føres i åpenhet i større grad enn tidligere, sier Toland.

Boka «Kaldfront» gis ut på Cappelen Damm, og målet for forfatteren er å få den i salg fra butikkhyller i Longyearbyen. Han ønsker å komme opp for å presentere boka si i løpet av høsten.

Se bildet større

«Kaldfront» ble lansert denne uken på Cappelen Damm forlag. FOTO: Faksimile bokomslag

Siste nytt i Nyheter

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Onsdagsfly fra oktober

Fra 19. oktober starter SAS opp kveldsfly på onsdager.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!