Det var like før jul i fjor at to gruvearbeidere ved en tilfeldighet oppdaget spor av et forhistorisk pattedyr i Gruve 7. Tre av sporene ble løsnet fra henget (taket) i gruvegangen og brakt ut av fjellet. Basert på fotografier av fotavtrykkene fastslo Hurum at funnet var sensasjonelt, og at det var første bevis på at store pattedyr gikk og beitet på myrene på Svalbard for 60 millioner år siden.
Tilfeldighet
Etter at dyret satte sporene i myr- eller sumpområdet, har sand fylt sporene. I løpet av de 60 millioner år som er gått har myra blitt omdannet til kull og lagene av sand til sandstein.
Sporene sto plantet som steinavtrykk i kullaget, inntil Kent Solberg og Håvard Dyrkolbotn fjernet kullaget med en kullbrytningsmaskin, en CM. Dyrkolbotn forteller at sporene ble funnet ved en tilfeldighet.
Kunne blitt knust
«Terrenget» på stedet hvor sporene ble funnet var svært ujevnt og skapte problemer for CM-en. Normalt ville kullaget i hele stollbredden på seks meter bli tatt ut opp til nakne fjellet i hengen. Hadde det skjedd ville sporene blitt knust av maskinen. På grunn av terrenget ble et kulloverheng stående igjen langs den ene siden av hengen. For å unngå at dette senere løsnet gikk Solberg og Dyrkolbotn løs på det med spett. Og det var da de oppdaget sporene inne i kullaget.
– Vi trodde først at det var noen «negerskolta» og brukte spett og slegge for å få de løs av fjellet, sier han.
En «negerskolt» i gruvespråket er en steinutvekst. Slike utvekster blir slått løs fra hengen for å unngå at de senere uforvarende løsner og skader folk.
