Man skulle kanskje tro at de var blitt sky, og at de slett ikke ville slippe en nykommer inn blant seg. Men da Kent Solberg for to år siden kom farende oppover fjellsiden for å slå seg sammen med dem, møtte han bare lutter godvilje. Karene satte pris på nykomlingen.
De innså vel at de begynte å trekke på årene, og at en ung, sprek mann kunne være til nytte når det røynet på.
Kent Solberg på sin side visste ikke helt hva han bega seg i kast med, da han sa ja til å begynne i Sjua.
– Æ søkte først om jobb i Svea, men fikk avslag. Så ringte dæm fra Gruve 7 og sa at dæm trengte folk. Da visste æ ikke noe om Svea Nord eller Gruve 7. Æ tenkte at det va´ samme ulla, så æ heiv mæ te´.
Han var åpen for det meste, men fullstendig uforberedt på hvordan det egentlig så ut i gruva. Med fagbrev som tunneldriver og fjellarbeid hadde han visse forestillinger, men ingenting han hadde vært borti kunne sammenlignes med dette.
– Nei, ka æ tenkte første dag. Æ tenkte, ka i hælvete har æ rota mæ borti no, humrer han.
En av gammelkarene tok han med på kjentmannstur i en «Ohlemann», et særdeles lavt, åpent kjøretøy.
– Æ lå bak og han Kjell kjørte. Det var lavt, kupert og svart. Da æ kom ut gikk det trill rundt og æ ante ikke kor æ hadde vært.
All oppmerksomhet rundt Svea Nord har gjort at Sjua har havnet fullstendig i skyggen. Sant nok ser vi lysene fra daganlegget frampå fjellkanten innerst i dalen. Men det er noe vi ser uten å se. De bare er der slik de alltid har vært.
Mens sveafolket jobber døgnet rundt, pendler til Longyearbyen, og til fastlandet, pusker de nitten i Sjua med sitt.
I løpet av året produserer de 75.000 tonn kull. En tredjedel fyres opp i Energiverket, resten går til tysk industri.
Kent Solberg drar innover dalen hver dag klokken 06.15 og tilbake igjen i 15-tida. Fem dager i uken.
I Sjua må alle kunne alt. Kent kjører «shuttlecar», en lav transportvogn, i skyttel mellom trommelkutteren og transportbeltet.
Fra Sjua er Longyearbyen bare noen få, gule lys i det fjerne. Det er skumringslys og et lett dryss av snø i luften.
Gruve 7 inneholder kull nok til 20-30 års drift. Ingen har det travelt.
– Så lenge det e´ stilt så går det bra, sier Kent Solberg.
SJUABUS: Kent Solberg (28) fra Furuflaten trives i Gruve 7. Han er en av de nitten som holder hjulene i gang i gruva som ble satt i drift i 1975. (Foto: Birger Amundsen) 
