– Vi er bekymret for gjenstandene. Vi ønsker å oppbevare og konservere dem. Det er i alles interesse at de skal ha det best mulig, sier kulturminnerådgiver hos Sysselmannen, Per Kyrre Reymert.
Pomormuseet i Barentsburg ble i sommer stengt for publikum, på grunn av sin dårlige forfatning. Alle gjenstandene ble flyttet til et rom i kulturhuset, der de ikke er tilgjengelig for publikum.
13. oktober sendte Sysselmannen et brev til trusten, der de varsler at de vil hente gjenstandene og bringe dem til Sysselmannens magasin i Longyearbyen.
«De fredete gjenstandene er ikke lengre oppbevart og presentert under de museale og klimamessige forhold som kreves», skriver Sysselmannen i brevet.
Kom brått på
Ifølge svalbardmiljøloven er det den norske stat som eier fredete kulturhistoriske gjenstander på Svalbard.
Etter planen skulle Sysselmannen ha hentet de rundt 200 gjenstandene det dreier seg om allerede onsdag denne uka. Trust Arktikugol satte imidlertid en stopper for det. I et brev til Sysselmannen skriver trusten at siden spørsmålet ikke har vært drøftet på de vanlige kontaktmøtene med Sysselmannen har de ingen planer om å utlevere gjenstandene. Også den russiske ambassaden i Oslo og det russiske Utenriksdepartementet er informert om situasjonen.
– Vi skal ta opp igjen spørsmålet på neste kontaktmøte. Jeg tror nok dette kom litt brått på dem, og det handler nok mest om en kommunikasjonssvikt, og at de ikke fikk mulighet til å fordøye brevet, sier Reymert.
Nytt museum
I august i fjor inngikk Sysselmannen en avtale med Trust Arktikugol om at alle gjenstander som er gravd ut på Svalbard skal konserveres hos Sysselmannen. Da ble 9.000 gjenstander som har vært oppbevart på museet bragt til magasinet i Longyearbyen. Med på flyttesjauen var den russiske arkeologoen Vadim F. Starkov, som har gravd ut de fleste gjenstandene. Ifølge avtalen var det ikke aktuelt å overta det som var utstilt på Pomormuseet.
– Nå som museet er stengt, er gjenstandene ikke lenger tilgjengelig for publikum, og vi ønsker å benytte anledningen til å konservere og oppbevare dem midlertidig på en skikkelig måte, sier Reymert.
Trusten har planer om å lage et nytt museum i Barentsburg, og når det er på plass vil de ifølge Reymert få gjenstandene tilbake.
– I mellomtiden kan det være greit å lage en oppdatert liste over hva som er i magasinet og hva som er utstilt, sier Reymert.
Godt samarbeid
Han åpner også for at trusten kan låne flere gjenstander fra magasinet i Longyearbyen, til fremtidige utstillinger.
– De har gitt uttrykk for at de ønsker å låne gjenstander fra andre deler av Svalbards historie enn den russiske. Vi vil vurdere en slik deponering når det blir aktuelt, sier Reymert.
Han mener samarbeidet med Trust Arktikugol vanligvis er godt når det gjelder å ta vare på Svalbards historie.
– Jeg har samarbeidet med Starkov siden 1978. Jeg tror en av grunnene til at det har blitt en misforståelse i denne saken er at det på vinterstid ikke er noen i trusten som har ansvaret for museet, og at de kanskje ikke var så godt orientert om sakens lange historie. Jeg håper vi får tatt vare på gjenstandene i løpet av året, sier Reymert.
Les også:
Gjenforener Svalbard-historie
En kulturhistorisk sensasjon
