Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Verdens liv kan ha overlevd på Svalbard

Her i Flowerdalen overfor Vindodden har øgleforsker Jørn Hurum og hans medarbeidere funnet spor etter en enorm naturkatastrofe for 251 millioner år siden. Nesten alt liv døde ut, og Svalbard var et viktig drivhus for å få tilbake klodens liv. FOTO: Jørn Hurum

Verdens liv kan ha overlevd på Svalbard

Øgleforsker Jørn Hurum har gjort nye funn som gir Svalbard en viktig rolle i jordens svært unge år.

Tekst:

Publisert:

For 252 millioner år siden skjedde den verste katastrofen i livets historie. Store vulkanutbrudd førte blant annet til det som i dag er Sibir. Enorme saltholdige lag ble til giftig gass. Dette sammen med askeskyer som stanset sollyset, utslettet det meste av liv på kloden.

Overlevde i havet
Noe skjedde i fjellet i Flowerdalen overfor Vindodden.

– Der har vi funnet fossiler som viser situasjonen før og etter denne naturkatastrofen. Over hele kloden finnes det slike spor, men mye tyder på at noe overlevde i det grunne havet som den gang dekket Svalbard. Dette ble et drivhus der liv kom seg igjen, og siden spredte seg kloden rundt, sier Jørn Hurum som er professor i paleontologi ved Naturhistorisk Museum, og har ledet øgleutgravingene på Svalbard siden 2004.

Foreløpig er dette bare en velfundert teori, som paleontologen og hans medarbeidere vil jobbe videre med i årene som kommer.

Fortsetter undersøkelsene
Funnene i Flowerdalen ble gjort sist sommer, og i høst har fagfolk konkludert med at det store skillet i funn må skyldes den enorme naturkatastrofen for cirka 252 millioner år siden.

Neste år vil arbeidet fortsette med full styrke for å finne ut mer hvordan livet på jorden gjenoppsto.

Etter mer enn ti års forskning i Svalbard-fjellene, har Hurum og hans medarbeidere fått stor kunnskap om hvor de skal lete. Å se et fossil er ikke så enkelt, men med erfaring makter man å se at her ligger en rekke løse biter som skal passe sammen. Til nå har forskningen på Svalbard-øglene ført til nærmere 40 vitenskapelige publikasjoner, og en barnebok. 13 studenter har tatt mastergrad og seks har snart fullført doktorgrad.

– De bitene vi finner på Svalbard fra «livets puslespill» er svært viktige i den store sammenhengen. Internasjonalt vet man nå at dinosaurene for 123 millioner år siden var raske, slanke og mobile, ikke trege, slappe og stasjonære slik man lenge trodde, sier Hurum.

Tett samarbeid
Øgleforskerne har hele tiden samarbeidet tett med Svalbard Museum, og de håper nå på en utbygging som kan gi plass til en naturhistorisk avdeling. Forskerne har også god erfaring med «vitenskapsturisme», der Spitsbergen Travel har solgt pakketurer for å se på utgravingene.

– Svalbard bør bli et sentralt kompetansesenter for forskning og formidling av disse unike øglefunnene. Det vil bli en turistattraksjon i verdensklasse, påpeker øgleforskeren.

Nøkkelord

Se bildet større

Flowerdalen med Vindodden i bakgrunnen. FOTO: Jørn Hurum

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!