Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Rypas hemmelige liv

Svalbardrypa er spesielt godt tilpasset et tøft liv i Arktis. Men mildere klima bringer inn fiender som kan gjøre livet surt for Svalbards eneste fastboende fugl. FOTO: Eva Fuglei

Rypas hemmelige liv

Svalbardrypa er den eneste fuglen som ikke trekker sørover. Men hvor er rypeflokkene i den kaldeste vinteren?

Tekst:

Publisert:

De fleste rypesteggene har kommet tilbake til Adventdalen, de markerer revir og venter på at damene skal komme.

Et annet sikkert vårtegn er rypeforskerne som ankommer for å overvåke rypene.

Eva Fuglei og Åshild Ø. Pedersen fra Norsk Polarinstitutt har i en årrekke fulgt rypenes liv på Svalbard, de har funnet svar på mye men et stort spørsmål er ubesvart: Hvor er rypene på den kaldeste og mørkeste vinteren.

– De mange fangstmennene på Svalbard i «gamle dager» var viktige kilder for forskere. I deres dagbøker fortelles det også om store rypeflokker som lander ved hytta midt i mørketiden, sier forsker Eva Fuglei.

– Denne kunnskapen er viktig. Vi vet at rypene må være på steder der det er lite snø, der de kan finne vegetasjon og det ikke er for værhardt, sier hun.

16 år
Forskerne har definert et studieområde på cirka 1000 kvadratkilometer fra Adventdalen med sidedaler til Sassen der de observerer rype.

Siden 2000 har Norsk Polarinstitutt fulgt rypebestanden med årlige tellinger. 130 ulike lyttepunkter er bestemt, og her står man i 15 minutter tre ganger i løpet av de fire ukene telletoktet varer.

Fire forskere og assistenter deltar.

– Vi lytter etter steggene, og registrerer det vi ser, sier Eva Fuglei. Ut fra antallet stegger er det mulig å regne ut samlet bestand, og man ser de årlige variasjonene.

En til tre rypestegger per kvadratkilometer er normalt for Svalbard. I 2014 var det fire til fem, med andre ord et godt rypeår.

Svalbardrypa er spesielt godt tilpasset et arktisk klima.

Den samler en stor fettreserve gjennom en travel sommersesong.

Gode beiter og lite fjellrev betyr store kull og kraftige kyllinger.

Rypa klarer seg fint i sterk kulde vinterstid, og tærer på fettreservene.

– Litt varmere vær og endringer i temperatur slår negativt ut for rypa. Når beitene fryser til, blir låst som det heter i reindriften, kommer ikke rypa ned til maten. Flere gjess som spiser det samme som rypa kan også skape utfordringer, sier Fuglei.

Sesongene endres
Samtidig merker rypene at det blir tidligere vår og litt lenger sommer. Dermed får de bedre tid på å forberede kroppen på vinteren.

For å finne ut mer om rypens flyttemønster vinterstid, ble det gjort forsøk med satellitt-merking i 2009-2011.

Grunnet problemer med senderne var ikke dette helt vellykket og man prøver nå å finne en bedre type merkeutstyr.

– Totalt 21 ryper ble merket, men senderne virket ikke optimalt. Tre høner og en stegg som ble merket i Adventdalen lyktes vi med å følge. Hønene sporet vi til Austfjordnes, Hornsund og Sassendalen, også steggen dro til Sassen. Men de kom ikke tilbake, og ifølge senderne døde fuglene om vinteren, sier Fuglei.

Forskerne vet at mange på Svalbard har stor kunnskap om ryper, og de trenger deres innspill.

– Vi trenger også en vinge fra hver fugl som skytes under jakten. Denne vil gi oss mye kunnskap om bestanden, sier Fuglei.

Forskerne vet at rypene som oppholder seg på Frans Josef Land er av samme type som Svalbardrypa.

Nå skal man undersøke om disse bestandene møtes, eller om de har et felles hemmelig sted for vinteropphold.

Nøkkelord

Se bildet større

Forsker Eva Fuglei og hennes kolleger har siden 2000 registrert ryper om våren. FOTO: Silje K. Jensen

Siste nytt i Natur og miljø

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tror på lovendring

Lovverket åpner ikke for folkehøgskole på Svalbard. Det vil Espen Klungseth Rotevatn gjøre noe med.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!