Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbard har blitt grønnere og frodigere

Det meste av Svalbard er dekket av snø og is. Men satellittobservasjoner over Isfjorden-området avslører at de få grønne områdene bare blir grønnere. FOTO: J. Descloitres / MODIS / NASA

Svalbard har blitt grønnere og frodigere

Siden 80-tallet.

Tekst:

Publisert:

– Vi har gått gjennom satellittdata fra 1986 og fram til i dag, for å se om det har blitt grønnere i området rundt Isfjorden. Det har det, sier Kjell Arild Høgda, forskningssjef for jordobservasjon ved Norut, til Svalbardposten.

Han var én av en rekke forskere fra inn- og utland som deltok på en workshop i Longyearbyen for prosjektet Arctic Biomass i forrige uke.

Formålet er å forene observasjoner fra feltarbeid med observasjoner fra satellitter, og finne ut hvordan vegetasjonen utvikler seg over hele Arktis.

– Med grønnere mener vi at det rett og slett blir mer grønne planter og frodig vegetasjon, sier Høgda.

Varmere

Det er så langt vanskelig å si noe skråsikkert om årsaken til veksten av vekster, men nærliggende å anta at høyere temperaturer spiller en rolle.

– Hvis vi kikker på temperaturdataene for den samme perioden, blir det varmere. Fra 2000 flater sommertemperaturen ut, og da ser vi at det samme skjer med «forgrønningen», sier han.

Høgda forteller at arbeidet med å analysere nesten 30 år med satellittdata har vært ekstremt krevende. Hyppig skydekke hindrer ofte innsyn fra omløpsbane, og når sola er lav kaster dype daler og høye fjell mørke skygger over markene. Dette, kombinert med begrenset oppløsning i satellittbildene, har ført til et monumentalt nybrottsarbeid.

– Det har på ingen måter vært ukomplisert, sier Høgda.

– Men nå som det er på plass, vil det være lett å legge til nye år med satellittmålinger, sier han.

Hele Arktis

Det er ikke bare Svalbard som har blitt grønnere siden 80-tallet. Den samme trenden er å se i hele Arktis, sier seniorforsker og vegetasjonsøkolog Hans Anders Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning.

– Vi ser det i hele det sirkumpolare området. I tillegg har vekstsesongen blitt åtte til ti dager lengre, sier Tømmervik, leder av Arctic Biomass-nettverket.

Prosjektet er et samarbeid mellom norske og amerikanske institusjoner, og hadde nå sitt siste møte.

Han varsler mye mer kunnskap om problemstillingen i tida som kommer.

– Nå er vi i gang med ganske mange vitenskapelige artikler som skal publiseres, både fra Sibir, Alaska, Canada og øyene i nord, sier han.

Siste nytt i Natur og miljø

Longyearbyen regner bort

Uken ble ikke som de hadde tenkt, hverken for konferansedeltakerne eller turistene som er på bryllupsreise. Les historiene og se bildegalleri her.

Fangstmannsskifte til sommeren

Sysselmannen søker nye fangstfolk på Austfjordnes. Sysselmannen har allerede fått flere henvendelser fra folk som ønsker å overvintre.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

 
Slik kan byen skredsikres

Det er fullt mulig å sikre de skredutsatte områdene i Longyear­byen permanent, men det vil koste. Å sikre byen mot skred, kan få en prislapp på over 180 millioner kroner.

Evakuering kan bli løsningen

NVE skal anbefale hva slags skredsikring Longyearbyen skal ha. Det er ikke sikkert at konklusjonen blir permanente tiltak.

Breene åpnet – isen kan stenges

Oppdatert forskrift åpner for at turister kan kjøre via breene til Pyramiden, og at Sysselmannen kan stenge fjorder av hensyn til dyrelivet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!