Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Skredfaren øker med kraftige regnskyll

Mellom 2000 og 3000 kubikk masse raste ned i drikkevannskilden i Steintippdalen natt til 13. juli på grunn av de store nedbørsmengdene. FOTO: Einar Olsen

Skredfaren øker med kraftige regnskyll

I år ble det rekordmye regn og høy temperatur i juli. Våtere og varmere skal det bli. Konsekvensene kan bli flommer, tining av permafrost, mildere vintre og mindre sjøis.

Det konkluderer en rapport fra Norsk klimaservicesenter (NCCS) med. Rapporten ble lagt fram i juni og inneholder observerte og forventede endringer i klimaet på Svalbard. Den beskriver også konsekvensene av klimaendringene.

Mer nedbør

Når temperaturen er høy, blir det mye mer fuktighet i luften som igjen fører til nedbør. I juli måned har det vært mer regn enn normalt og til dels kraftige regnskyll.

I hele juli måned er det registrert 51,7 millimeter regn, mot et gjennomsnitt for samme måned på 18 millimeter.

– Det er 182 prosent mer enn det som er normalt, en betydelig økning, sier Stein Kristiansen, førstekonsulent ved Meterologisk Institutt for klimatjenesten i Oslo. Han sier at de stadig ser nedbørsrekorder, spesielt mengdemessig, og at det har med temperaturøkning å gjøre.

Raste ut

NCCS-rapporten, som er et samarbeid mellom Meterologisk institutt, Norges vassrags og energidirektorat (NVE) og Uni Research slår fast at årsnedbøren i Longyearbyen har økt med mellom 20 og 30 prosent siden år 1900. Forfatterne forventer at den vil øke, kanskje opp til 50 prosent mot slutten av århundret.

Kraftig nedbør kan være en utløsende faktor for jordskred, det samme gjelder oversvømmelser. Noen eksempler har vi allerede omtalt i tidligere utgaver av Svalbardposten.

Natt til 13. juli kom det 15,1 millimeter nedbør, det svarer nesten til en hel måneds nedbør i løpet av en natt hvis man sammenligner med gjennomsnittlig nedbør tidligere år. Denne natten raste 2000 til 3.000 kubikk masse ned i drikkevannskilden i Steintippdalen.

Rekorder

Juli på Svalbard har aldri vært så varm som i år, i alle fall ikke siden målingene startet. I Longyearbyen ble det målt en gjennomsnittstemperatur på 9,0 grader i juli, det er 3,1 grader over normalt. I Ny-Ålesund ble det målt en snittemperatur på 6,9 grader, 2,0 grader over normalen.

Rapporten slår fast at årsmiddeltemperaturen ved Svalbard lufthavn har økt med cirka 3 grader siden år 1900. Temperaturen forventes også å øke utover i dette århundret. Arktis forventes å få en sterkere temperaturøkning enn de fleste andre områder på jordkloden, opptil 3 til10 grader stigning fra 2010 til 2099. Det er spesielt vintertemperaturene som forventes å øke.

Signal
Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt, mener spesielt at en hel måned med høyere temperatur gir et ganske robust signal.

– Det at månedsgjennomsnittet er høyere enn normalt er et større signal enn at det er spesielt varmt en dag. Dette faller inn i et mønster, der Arktis blir varmere, sier Holmén.

Når det gjelder nedbørsrekordene så er det forventet at det vil komme mer nedbør.

– Det er vanskeligere å tolke nedbørsrekorder, i alle fall ekstremepisoder. Det er likevel et resultat av klimaforandringene som kommer på grunn av økt utslipp av klimagasser, menerhan.

Isen smelter

I rapporten fra Norsk klimaservicesenter står det at brearealet på Svalbard har minket med om lag 7 prosent de siste 30 årene. Det blir stadig mindre av den tykke flerårsisen i Barentshavet og Arktis.

Trond Robertsen, isanalytiker ved Norsk istjeneste bekrefter at sjøisen i år er mindre enn noen gang. I Nordøstpassasjen mot Sibir ligger det fremdeles mye is, mens i hele Barentshavregionen er det lite is.

– Det var tidlig isfritt i år. Isen er tynnere og smelter fortere, sier Robertsen.

Konsekvenser

Holmén sier at isen smelter fortere enn det forskerne har forutsett. Havet er varmere, luften er varmere og isbreene trekker seg tilbake. Det samlede bildet av klimaforandringene er aller tydeligst rundt Svalbard, derfor er også den internasjonale interessen for det som skjer her stor.

Mindre is får også konsekvenser for de arktiske artene som isbjørn, ringsel, alkekongen og alle som er avhengige av isen som sitt habitat (oppholdssted). Den senere tid har også nye arter lenger sørfra kommet nordover til arktiske strøk.

– Når klimaet forandrer seg og havisen blir mindre så endres også forutsetningene for det høyarktiske økosystemet. Et eksempel er på Hopen der det ikke er is, der ser de heller ingen isbjørn, sier Holmén.

– Isen og breene smelter fortere enn våre beregningsmodeller. Forskningen handler om å forstå og kunne bedømme bedre hvordan dette går, sier han.

Se bildet større

Slik ser drikkevannskilden i Steintippdalen vanligvis ut. Den brukes om sommeren fordi renseprosessen er mindre krevende enn for Isdammen som da fylles med mye breslam. Inne ved betongdemningen er det omtrent to meter dypt. FOTO: Einar Olsen

Se bildet større

Sjøis: I år er det mindre sjøis i Barentshavregionen enn noen gang. FOTO: Sjøistjenesten/meteorologisk institutt

Fakta

Kroppsmasse eller slaktevekt, et mål på kroppskondisjon, er det mest brukte tilstandsmålet hos hjortevilt siden vekta på dyret er relatert til både overlevelse og reproduksjon.

Slaktevekt er reinsdyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt og kroppsfett på dyret regnes med.

Ei lett digital vekt og nødvendig informasjon deles ut ved avhenting av jaktkortet til de første 240 jegerne.

Siste nytt i Natur og miljø

Krevende  skredsikring

Om en måned får NVE og Longyearbyen lokalstyre overlevert skredsikringsrapporten. Det kan bety en del endringer i byen.

Stenger kulturminner

Store Norske har stengt daganlegget til Gruve 6 for all ferdsel fordi bygningsmassen kan være farlig. Nå stenger de også Gruve 1a, Gruve 2b og Gruve 5.

Hund løs siden juli

En hund kom i slutten av juli bort fra folkene sine ved Fredheim. Søndag ble den observert igjen, uten at det var mulig å fange den inn.

Søppel og skatter i Colesbukta

Barna i Polarflokken barnehage vil hindre at dyr får i seg plastikk og dør.

Skal finne søppelsynderne

Jakten har startet.

Skremmes bort fra folk

Sysselmannen har ingen strategi for håndtering av nærgående isbjørner, men vurderer hver situasjon for seg. Binna og ungen blir trolig fløyet bort om de kommer tilbake.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!