Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ser på følgene av bedøvelsen

Forsker Jon Aars og Norsk Polaristitutt bruker et bedøvelsesmiddel uten motstoff, før de merker og tar prøver av isbjørn. Derfor tar det ofte lang tid før de kvikner til. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Ser på følgene av bedøvelsen

Norsk Polarinstitutt vil forske på ettervirkningene av bedøvelsen de gir isbjørn under merking.

Tekst:

Publisert:

Norsk Polarinstitutt (NP) bedøver mellom 60 og 90 isbjørner på Svalbard i året.

Nå ønsker de å se på korttidsvirkningen av bedøvelsen, og har søkt Svalbards miljøvernfond om nær 390.000 kroner.

– Tiden det tar før isbjørnene er restituert etter bedøvelsen varierer mye. Noen er oppe og går rett etter at vi er ferdige med å ta prøver og mål av dem. Andre kan bruke flere timer, eller de kan gå et kort stykke og legge seg igjen for å hvile ut rusen, sier forsker Jon Aars NP.

Dersom dyrene blir stresset av folk eller dyr rundt, vil de oftere komme seg opp tidlig.

Fotograferer
NP ønsker å sette opp kameraer ved mellom 10 og 20 bedøvede bjørner for å se nærmere på hva de gjør når de våkner.

– Vi vil plassere kameraer der vi tror det er lett å hente dem inn igjen. Vi tenker å hente inn kameraene etter et døgn og kommer nok til å fokusere på binner med unger, sier Aars.

Siden det kan ta lang tid før bjørnene er restituert og forlater området, har ikke forskerne alltid ventet for å se hvordan det går med dem etter bedøvingen.

– Vi sjekker området rundt bedøvede bjørn nøye før vi forlater det, for å se om det er andre bjørner i nærheten. Vurderer vi situasjonen som usikker, flytter vi bjørnen til et sikrere sted.

Aars vil også måle kroppstemperatur, hjertefrekvens, oksygenmetningen og stresshormoner hos bjørnene. Det vil si noe om den umiddelbare effekten behandlingen har.


Vurderer andre midler
Det finnes flere bedøvelsesmidler med motstoff som gjør at forskerne kan gi dyret en sprøyte, og så er det oppe og går på få minutter. Det bruker ikke NP på isbjørn.

– Vi kunne ha brukt det, om vi prioriterte å få dyrene fort opp. Men vi er redde for at vi ved å bruke andre stoffer vil miste tre av hundre bjørner i stedet for tre av tusen. Jeg tror ikke det er ofte det skjer noe med bjørnene i perioden etter at de er bedøvet, selv om bedøvelsen kan øke sjansen for at det skjer noe, sier Aars.

De siste 20 årene har fire av 2.000 bjørner dødd på Svalbard som følge av bedøvelse ved merking. Det er ifølge søknaden fra NP svært lite sammenlignet med de fleste andre pattedyrarter hvor det er vanlig med et tap på to til fire av hundre dyr.


Har dialog
Bruken av bedøvelsesmiddel er noe forskerne i NP regelmessig snakker med veterinærer og andre forskere om.

– Vi vil ha et system som gjør at dyret er tryggest mulig og at det går best mulig med det. Men når man jobber med dyr vil det alltid være en risiko for at noe går galt. Det er et spørsmål om hva som er akseptabelt. Det er fint for oss og andre at vi vet mest mulig om hva slags virkninger det vi gjør har på kort og lang sikt, sier Aars.

Det er tidligere gjort studier som ser på langtidseffekter av merking av isbjørn. Ingen har så langt klart å vise at dette har noe å si for overlevelse og reproduksjon.

– Er det greit at dere forsker på effektene av egen forskning?

– Om dere stoler på at vi er ærlige, så ja. Med alt vi gjør bør vi være ærlige. Vi håper det ikke er ofte det jukses med forskningen. Vi har også interesse av at effekten av det vi gjør er minst mulig. Ideelt skulle kanskje noen andre skulle gjort det, men da måtte et annet team fulgt etter oss og sett på alt vi har gjort. Det ville ikke være lett logistisk, sier Aars.

Isbjørnforskerne er tilknyttet veterinær Morten Tryland som delvis har en tilsynsrolle.

Siste nytt i Natur og miljø

Den største gaven veier ni tonn

100- og 50-års jubileene i Ny-Ålesund skal feires fire dager til ende, minst. En av gavene veier ni tonn.

Et naturlig flerkulturelt samfunn (i havet)

Kronikk: Nye funn av blåskjell har endelig gitt oss mulighet til å gjøre et skikkelig studie av hvor blåskjellene på Svalbard faktisk kommer fra, og ikke minst få avkreftet/bekreftet at det dreier seg om det vanlige blåskjellet Mytilus edulis.

Miljørefs til trusten

Trust Arktikugol får klare beskjeder om å skjerpe rutiner i framtiden.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Død torsk dumpet

Ved Kullkaia ligger en rekke døde polartorsk like over flomålet. Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt forklarer årsaken.

Isbreene krymper kraftig

Gamle bilder fra Svalbard er gull verd for å se hvordan isbreene trekker seg tilbake.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!